Nok prat om helseteknologi

Hvis vi ikke omstiller helsenæringen raskere, er det fremtidens pasienter som blir taperne. De neste 40 årene kan vi komme til å trenge 260.000 flere hender i helsevesenet. Årsaken er at vi stadig blir eldre og at flere vil få kreft. Det viser Perspektivmeldingen, som presenterer utfordringene vi vil møte de neste 40 årene i norsk økonomi. Rapporten tegner et dystert bilde av fremtidens helsesituasjon.

I årene fremover vil færre få helsehjelp, pårørende ville måtte bidra mer og hvor du bor kan påvirke hjelpen du får. For å løse de enorme utfordringene som venter, vil det ikke være nok å ansette flere helsearbeidere, for det er ikke bærekraftig. Vi må satse på teknologi. Nye teknologiske løsninger vil bidra til at pasienter får bedre behandling og til at flere overlever. Pasienter vil også selv kunne bidra mer og være mer involvert i egen helse. I tillegg vil det gi mer helse for pengene.

Vi må etablere testfasiliteter der en kan kvalitetssikre og validere den medisinske teknologien, hvor gründere og private aktører får innpass

Det finnes allerede teknologi som moderniserer og løser utfordringer i helsevesenet. For eksempel kan pasienter nå gjøre viktige målinger i kroppen hjemmefra og ha videosamtaler med behandlere. For helsevesenet gir dette fortrinn i effektivitet og logistikkhåndtering, og pasienter unngår belastning med unødvendig reising og oppmøte. I tillegg får pasienten ta mer kontroll i behandlingen selv.

Kreftforeningen har over tid samarbeidet med Nyby, et firma som har utviklet en plattform og en app. Gjennom appen kan pasienter komme i kontakt med helsetjenesten i kommunen, frivillige, og sitt eget nettverk. Nybys teknologi kobler sammen tjenester og ressurspersoner rundt pasienten, slik at de kan få hjelpen de trenger på en effektiv og sømløs måte. Nyby forsøker også en modell der også NAV kan bidra til personer som trenger inkludering, aktiviteter og arbeidstrening. Slike løsninger er fremtiden.

Les også

Jakter milliardmarked – skal hente 150 millioner

– Unikt produkt og globalt milliardmarked, lokker Spinchip-sjef Morten Jurs. Med Carnegie på laget jakter Investinor og Sintef kapital til diagnosenes Nespresso-maskin. 

Det mangler ikke på nyskapende ideer. Problemet er at de ikke realiseres, eller at det tar for lang tid før de kommer pasientene til gode. Det har vi ikke tid til. Derfor mener Kreftforeningen følgende grep må tas for å sikre at ny teknologi blir en del av fremtidens helsevesen.

• Et system for å sikre kvalitet. Vi må etablere testfasiliteter der en kan kvalitetssikre og validere den medisinske teknologien, hvor gründere og private aktører får innpass. Dette er for å sikre at nye løsninger blir trygge og brukervennlige. Det må finansieres over statsbudsjettet.
• Samarbeidet må styrkes. Vi må styrke samarbeidet mellom det offentlige, private, akademia og frivillig sektor. Kompetansemiljøer innenfor helsesektoren bidrar til samarbeid mellom aktører som er viktige for utviklingen av den norske helsenæringen. Derfor må disse helseklyngene få langsiktig finansiering som gir dem forutsigbarhet.
• Endringsarbeid må prioriteres. Det må settes av tid og ressurser til endringsarbeid både lokalt og nasjonalt. For teknologi kan ikke bare kjøpes inn, vi må samtidig endre måten vi jobber på. Det innebærer blant annet nye rutiner og fordeling av oppgaver. Implementeringen av ny teknologi på lokalt nivå må intensiveres.

Et system for å sikre prioritering, kvalitet og samarbeid mellom relevante aktører, er viktige grep for å få til mer teknologisk nyskaping. Utfordringene vi vet kommer bør motivere politikerne våre til å skru opp tempoet. Dagens pasienter trenger det allerede, og fremtidens pasienter vil trenge det for å i det hele tatt å få behandling.

Ingrid Stenstadvold Ross

Generalsekretær i Kreftforeningen