<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 22. juni 2021 kl. 17.07
Oppdatert 22. juni 2021 klokken 17.13
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 389 ord
RISIKO FOR DYRERE LÅN: Finanstilsynet uttrykker synspunkter som potensielt vil øke kapitalkravene for utlån til både bedrifter og privatpersoner. Dette vil igjen øke prisen ut til kundene, argumenterer Joakim Svingen i Arctic Securities. Foto: Eivind Yggeseth

Ikke tid for bankskjerpelser nå

Finanstilsynet sprer frykt i en allerede usikker tid, hevder Arctic-analytiker Joakim Svingen om forslaget om nye og skjerpede krav til banker.

Deler av norsk næringsliv har vært gjennom en tøff test de siste 15 månedene, og ser nå frem mot mer normale tider. Finanstilsynet publiserte onsdag forrige uke et rundskriv (3/2021) med potensielt betydelige innskjerpinger til dagens praksis for de såkalte IRB-bankene (IRB = Internal Rating Based). Dette gjelder blant annet DNB og regionsparebankene, som er de viktigste bankene (målt i markedsandel) både med hensyn til bedrifter og personkunder i Norge.

Rundskrivet er endelig versjon etter to runder med innspill fra blant annet Finans Norge, og til tross for betydelige og godt begrunnende innsigelser fra landets flinkeste fagfolk, ser det ut til at Finanstilsynet kun har gjort kosmetiske endringer.

Finanstilsynet uttrykker i rundskrivet synspunkter som potensielt vil øke kapitalkravene for utlån til både bedrifter og privatpersoner. Dette vil igjen øke kapitalbindingen og prisen ut til kundene. For eksempel argumenterer Finanstilsynet for å øke løpetidsparameteren, noe som vil kunne øke prisen på kassekreditter til små og mellomstore bedrifter betydelig. Det er neppe det man ønsker for å gi landets bedrifter sjansen til å komme i gang igjen etter krisen.

For eiendomsutviklerne kan innstrammingene bli særlig stramme

Det er også fremmet synspunkter om et minimumskrav til misligholdssannsynlighet på 0,2 prosent for boliglån, mot 0,03 prosent i CRR (Capital Requirements Regulation), som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen. Siden vi allerede har et særnorsk gulv på 20 prosent risikovekter for boliglån i Norge, ser vi ikke rasjonalet for dette.

For eiendomsutviklerne kan innstrammingene bli særlig stramme, siden Finanstilsynet mener eiendommer under utvikling normalt ikke kan holdes som sikkerhet for engasjementet. Dette er ikke ideelt med boligmarkedet vi ser i de store byene nå.

Dersom det er strid om disse temaene frem til Finanstilsynet eventuelt gjennomfører tilsyn og kommer med påpekninger overfor en eller flere av IRB-bankene, vil dette kunne ta lang tid. Etter samtaler med små og store bedrifter, eiendomsutviklere, personkunder, og investorer, opplever vi stor frustrasjon knyttet til manglende forutsigbarhet. For at gjenåpningen skal bli så suksessfull som mulig, må bedriftene ha tilgang til kreditt – tilgangen må være god og prisingen forutsigbar.

Jeg har stor respekt for Finanstilsynets rolle og mandat, men denne saken sprer utvilsomt ytterligere usikkerhet i en ellers usikker tid. Her har Finansdepartementet med Jan Tore Sanner og Høyre en jobb å gjøre med å snarest fjerne denne.

Joakim Svingen

Analytiker i Arctic Securities