<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 23. juni 2021 kl. 16.00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 376 ord
STORT EKSPORTPOTENSIAL: Norge er blant de fremste innen flere områder i kreftinnovasjon, skriver Øyvind Kongstun Arnesen (bildet), Ludvik Sandnes og Ketil Widerberg i Oslo Cancer Cluster. Foto: Eivind Yggeseth

Ny opsjonsskatt er ikke bra nok for helsenæringen

Norske selskaper påføres en betydelig ulempe, skriver Øyvind Kongstun Arnesen, Ludvik Sandnes og Ketil Widerberg i Oslo Cancer Cluster.

Det viktigste elementet i det nye forslaget til opsjonsbeskatning er at skatten forfaller etter at aksjene er solgt. Opsjoner reduserer likviditetsbelastningen i utviklingsfasen før inntektene kommer. Opsjoner er derfor et sentralt virkemiddel selskaper benytter for å tiltrekke seg fremragende talenter tidlig i innovasjonsløpet, der ansatte aksepterer lavere lønn mot en andel opsjoner for å ta del i verdiskapningen.

Ludvik Sandnes. Foto: Privat
Ketil Widerberg. Foto: Oslo Cancer Cluster

For den typiske Mesh-startupen er det ofte snakk om noen måneder og kapitalbehov på noen få titalls millioner kroner.

Selskapene som utvikler ny kreftbehandling i Oslo Cancer Cluster er imidlertid avhengig av å kunne tilby opsjoner i hele utviklingsfasen for å redusere likviditetsbelastningen i de kapitalkrevende 12–15 årene det tar før inntektene kommer. Norge er blant de fremste innen flere områder i kreftinnovasjon, og helsenæringen kan spille en viktig rolle i Norges fremtidige eksport. Med begrensningene i dagens forslag til opsjonsordning, blir selskaper innen helse påført betydelig ulempe i forhold til utenlandske aktører som konkurrerer om de samme hodene og investorene.

Det er en hyggelig overraskelse at regjeringen har foreslått at gevinst på opsjoner skal ha kapitalskatt selv om opsjonene er del av en lønnspakke. Finansdepartementets «mottrekk» er å sette en rekke grenser for balanse, omsetning, ansatte, alder, etc. slik at bare et fåtall, meget små nyetablerte bedrifter faller innenfor alle grensene. Det er ikke nok å heve disse grensene, slik det nye forslaget gjør. Blant selskapene i Oslo Cancer Cluster vil opsjoner bli lite brukt på grunn av disse kriteriene. Med 80 millioner kroner i maksimal balanseverdi, vil selskaper som utvikler kreftmedisin bare kunne bruke ordningen i ett til to år.

Slik vi ser det, er det i hovedsak to muligheter som kan løse dette: en særordning for helsenæringen på bakgrunn av de lange utviklingsløp, eller at dagens mange begrensninger fortrinnsvis blir fjernet helt, eller, subsidiært blir erstattet med én begrensning på omsetning, for eksempel på 50 til 100 millioner kroner.

Vi håper styreledere og organisasjoner som kjenner dette på kroppen vil avgi sin stemme i høringsrunden som nå pågår, slik at vi kan få etablert en opsjonsordning i Norge som også gir mulighet til å videreutvikle den nasjonale helsenæringen.

Øyvind Kongstun Arnesen

Styreleder

Ludvik Sandnes

Styremedlem

Ketil Widerberg

Daglig leder

Alle i Oslo Cancer Cluster