<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 6. juli 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
LIKEBEHANDLING: Med lovens ikrafttredelse får vi nye regler som først og fremst skal legge til rette for en kollektiv og velfungerende insolvensprosess der skyldner har eiendeler i flere stater, skriver Leif Petter Madsen. Foto: Iván Kverme

1. juli åpnet Norge grensen

Det gikk nok de fleste hus forbi, men 1. juli 2021 trådte konkurslovens fjerde del om grenseoverskridende insolvensbehandling i kraft, skriver Leif Petter Madsen i Wikborg Rein Advokatfirma.

Hvorfor er det av interesse? Jo, fordi frem til nå har vi hatt en «her på berget gjør vi det slik»- holdning til hvordan vi forholder oss til insolvensbehandling som er åpnet i andre stater.

Norsk rett har til nå bygget på at en norsk insolvensbehandling omfatter alle skyldnerens eiendeler i alle land, mens vi på den annen side ikke har anerkjent at andre staters insolvensbehandling skal omfatte eiendeler som befinner seg i Norge. Et norsk konkursbo har dermed krevd beslag av den norske skyldnerens papirfabrikk i Tyskland.

Norsk rett har slik sett forhindret likebehandling av kreditorene i internasjonale insolvensbehandlinger

Samtidig har vi nektet et tysk konkursbo å ha samme rett over den tyske skyldnerens smelteverk i Norge. Er det ikke åpnet insolvensbehandling i Norge, kan den utenlandske skyldneren i prinsippet fortsatt råde fritt over sine eiendeler i Norge. Den utenlandske insolvensbehandlingen har heller ikke hindringsvirkninger for enkeltkreditorers pågang mot skyldnerens eiendeler i Norge. 

Selv om den tyske skyldneren er slått konkurs i Tyskland, har de norske kreditorene således fritt kunne tatt utlegg smelteverket i Norge. Norsk rett har slik sett forhindret likebehandling av kreditorene i internasjonale insolvensbehandlinger.

Med lovens ikrafttredelse 1. juli får vi nye regler som først og fremst skal legge til rette for en kollektiv og velfungerende insolvensprosess der skyldner har eiendeler i flere stater. For å oppnå dette, legger loven opp til å klarlegge hvilken kompetanse norske domstoler har i internasjonale forhold og hvilke virkninger en insolvensbehandling i en annen stat skal ha for eiendeler i Norge.

Gjennom lovendringene innføres i norsk rett prinsippet om at insolvensbehandlingen skal åpnes i den stat skyldner har sine hovedinteresser. Begrepet er sammenfallende med det internasjonalt anerkjente center of main interest – «COMI». Har skyldner sine hovedinteresser i Norge, kan norsk domstol åpne konkurs her.

Lovendringene vil føre til en utvidet mulighet i norsk rett for å gjennomføre insolvensbehandling på tvers av landegrensene

Er skyldneren registrert her, men har hovedinteresser i en annen stat, kan det åpnes særkonkurs i Norge som kun omfatter formuen i Norge. Er det åpnet hovedinsolvensbehandling i en annen stat, fastsetter den nye loven regler om hvilke utenlandske insolvensbehandlinger som skal ha virkning i Norge. Det vil føre for langt å gjengi vilkårene utover å nevne den kanskje viktigste som er at insolvensbehandlingen må være åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet i Norge.

Er vilkårene oppfylt, vil den utenlandske insolvensbehandlingen få en umiddelbar og automatisk anerkjennelse i Norge. Konsekvensen vil være at den utenlandske insolvensbehandlingen har samme virkning for skyldnerens rett til å råde over sine eiendeler som en norsk insolvensbehandling.

Det samme gjelder det utenlandske boets beslagsrett over formuen i Norge. Og ikke minst betyr det at alle kreditorer må respektere den utenlandske insolvensbehandlingen. De kan ikke enkeltforfølge sine krav mot skyldnerens eiendeler i Norge. Hvor det er åpnet konkurs i Tyskland i tysk skyldner vil dermed alle skyldnerens eiendeler i Norge automatisk gå inn i den tyske konkursbehandlingen. Forutsetningen for slik anerkjennelse er altså at den annen stat vil gi en norsk hovedinsolvensbehandling tilsvarende umiddelbar og automatisk anerkjennelse.

Lovendringene vil føre til en utvidet mulighet i norsk rett for å gjennomføre insolvensbehandling på tvers av landegrensene, omfattende alle skyldnerens eiendeler, hvor enn de måtte befinne seg. Hvor effektivt dette blir, avhenger mye av om andre stater vi søker anerkjennelse hos har tilsvarende nasjonale lovregler om anerkjennelse. Heldigvis har våre viktigste handelspartnere det, så det er grunn til å se med optimisme på fremtidens insolvensbehandling over landegrensene.

Leif Petter Madsen

Partner i Wikborg Rein Advokatfirma