Det kommer mange av dem – energimeldinger, rapporter om fremtidens energi, «peak oil» og det grønne skiftet. En fellesnevner i rapportene er prisbanen på energi, på vei oppover mot 2030 og «nullutslippssamfunnet» i 2050. Hva om vi tenker helt feil? Hva om produksjonskostnaden på energi går mot null?
La oss ta utgangspunkt i et solkraftanlegg på 10 MWp. Med 1.400 soltimer i året, produserer anlegget nok strøm til 3.000 husholdninger. Med omtrent 40.000 solmoduler, tilsvarer dette 12–15 fotballbaner. Standardgarantien til solpanelene er en levetid på 20–25 år og maks 20 prosent reduksjon i effekten. Hvordan vil et slikt anlegg se ut finansielt?
En solparks finansielle profil består hovedsakelig av høye investeringer i anlegget, med avskrivninger over en 15–20-årsperiode og tilbakebetaling av lån og renter. Solcelleparker har ingen bevegelige deler, noe som gjør at vedlikehold ofte er knyttet til utskiftning av ledninger og sikringer, klipping av gress og vasking av paneler. Invertere må byttes etter ti år, og batterier for mellomlagring svekkes over tid. Ut over dette forekommer det administrasjonskostnader knyttet til forsikring, landleie, vakthold, revisor og skatt.
Anlegget vil være nedbetalt og nedskrevet en gang mellom år 2035 og 2040. Hvordan ser anlegget ut? Empiriske data indikerer at effekten fra solcellene har falt 10 prosent – ikke 20 prosent. Og akkurat her er vi i kjernen. Hva hvis anlegget lever i 40 år, og ikke i 20 år?
En kombinasjon av nye og gamle solkraftanlegg vil presse elprisen nedover frem mot 2025
Et solcellepanel med glass som ikke knuses, og kvalitet på baksiden, vil i teorien kunne produsere energi lenge – trolig over 50 år. I tillegg er innsatsfaktoren sol en fornybar og gratis ressurs. Så vårt lille anlegg vil fra 2035 og frem mot «nullutslippssamfunnet» i 2050 produsere verdens billigste kilowattime, ved siden av de nedbetalte norske vannkraftverkene. De eneste kostnadene er vedlikehold og administrative utgifter.
Alene vil ikke dette lille anlegget kunne påvirke systemprisen. Det er først mulig å få en energikostnad ned mot null, og at den samlede produksjon av elektrisitet blir prisdannende, når solenergi er stort. Spørsmålet er: Kan solenergi virkelig bli så stort? Det korte svaret er ja. I dag står sol for rett i overkant av 2 prosent av verdens elektrisitet. I 2030 kan sol utgjøre nærmere 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Allerede i dag er solkraft billigst i en rekke regioner, og kostnadene for solpaneler fortsetter å falle.
Solindustrien har det siste tiåret bevist to ting. Den kan skalere produksjon med fallende kostnad, noe som betyr at solkraftanlegg blir billigere for hvert år, og at den fornybare ressursen sol forblir gratis. Utfordringer som kostnader til kraftnettet, lagring og plassbehov vil bli diskutert og håndtert.
Fra 2030 er solkraft relevant for prisdannelsen av elektrisitet, og de påfølgende tyveårene vil en mengde nedskrevne solkraftanlegg levere sin «gratis» strøm
Det viktigste argumentet for solenergi finner vi ikke i de finansielle regnskapene, de finner vi i «energiregnskapet», Energy Payback Time (EPBT). Det tilsier at solenergi bruker mellom seks og 36 måneder på å produsere mer energi enn det som ble brukt for å lage systemet. Med en levetid på 40 år og EPBT på 36 måneder, blir det 37 år med «gratis» energi for kloden, og en energikostnad som faller ned mot null.
Så vårt lille 10 MWp-solanlegg, som bygges i dag, tror jeg kommer til å være en del av det grønne skiftet der anleggene blir flere og billigere. Fra 2030 er solkraft relevant for prisdannelsen av elektrisitet, og de påfølgende tyveårene vil en mengde nedskrevne solkraftanlegg levere sin «gratis» strøm. Kanskje Spania er hint om hva som kommer? En kombinasjon av nye og gamle solkraftanlegg vil presse elprisen nedover frem mot 2025.
Dermed koker spørsmålet ned til «hvem kan konkurrere med et ferdig nedskrevet solenergianlegg med gratis innsatsfaktor?» Er svaret på dette «ingen», vil energikostnaden frem mot år 2050 falle mot null og ikke stige. Det er det vi i DNB Kapitalforvaltning kaller en disruptiv mulighet.
Audun Wickstrand Iversen
Forvalter i fondene DNB Future Waves og DNB Disruptive Opportunities
