Den norske samfunnsmodellen under press

Venstresidens retorikk om å beskatte de rike for å minske forskjellene i samfunnet virker besnærende. De som har mest, må bidra mest. Men hva skjer når det ilegges formuesskatt? Hvis en bedriftseier får en formuesskatt på 1 million kroner har de aller fleste ikke disse pengene i egen lommebok, de må hentes fra bedriften. Bedriften må gi utbytte til eieren og da må eieren betale skatt på utbyttet på ca 32  prosent. For å betale 1 million kroner i formuesskatt må derfor bedriften utbetale ca 1.500.000 kroner i utbytte. 

Dette er midler bedriften har skattet av. Hadde bedriften beholdt pengene, ville egenkapitalen vært 1.500.000 kroner større. Egenkapital er som kjent viktig for å sikre bedriftens løpende virksomhet og avgjørende for å kunne investere i videreutvikling. Formuesskatten er derfor i realiteten en skatt på bedriftenes egenkapital med de negative konsekvenser det har.

Tilsvarende med arveavgift på store formuer. En arveavgift på 100 millioner kroner som arvingene må dekke ved utbytte på 150 millioner kroner fra bedriften, innebærer at bedriften tappes for det samme beløpet i egenkapital med mindre bedriften må selges helt eller delvis.

Vi står ved avslutningen av en pandemi hvor deler av næringslivet er påført store tap. Samtidig står vi overfor en situasjon hvor næringsdrivende skal omstille sin økonomi til strengere klima- og miljøkrav med dertil økte kostnader. Næringsdrivende må dessuten delta i massive nyinvesteringer skal det grønne skiftet bli realisert og nye norske arbeidsplasser skapes. Det er usedvanlig viktig at de næringsdrivende i denne situasjonen beholder sine verdier og at det også finnes store konsentrerte formuer som de næringsdrivende kan møte investeringsutfordringene med. 

I en slik situasjon vil det skatteregimet de rødgrønne partiene går inn for, som innebærer en årlig formuesskatt på vel 20 milliarder kroner, medføre en vesentlig svekkelse av privat næringsvirksomhet. Gjennomføres politikken som de så langt har skissert, vil det være et omfattende angrep på den blandingsøkonomiske modellen vi kjenner i Norge. Svekket privat næringsvirksomhet og en dominerende offentlig sektor vil bli resultatet.

Skattlegging av bedriftenes egenkapital for å redusere ulikhetene i samfunnet vil neppe ha noen effekt av betydning, men virkningen på bedriftenes evne til å delta i de markedsmessige utfordringer de står overfor, vil bli sterkt svekket. 

Leif Jarnæss, cand.oecon. Foto: Privat

Leif Jarnæss

Cand.oecon.