Publisert 18. aug. 2021 kl. 16.55
Oppdatert 19. aug. 2021 klokken 13.53
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 719 ord
POPULÆRE ORDNINGER KAN FORSVINNE: Hvem er det som tjener på skrotingen? Absolutt ingen. Og ihvertfall ikke arbeiderne, skriver artikkelforfatteren. Her SV-leder Audun Lysbakken (t.v.) og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: NTB

IPS og aksjesparekonto kan ryke med rødgrønt styre

Både IPS og aksjesparekonto lever farlig hvis Ap og SV får bestemme, hevder Inga Ragnhild Holst.

Den nye pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 og er tredelt – og det for én grunn, nemlig at systemet skal være økonomisk bærekraftig. En del av pensjonen din skal komme fra folketrygden og en del skal være tjenestepensjon (det arbeidsgiveren din sparer for deg). Resten av moroa, eventuelt havregrøten du skal spise i alderdommen, må du selv spare til.

Inga Ragnhild Holst. Foto: Privat

Derfor ble det fra 2017 mulig å spare til pensjon med ordningen IPS, hvor du kan sette av inntil 40.000 kroner og få 22 prosent i skattefradrag, altså 8.800 kroner spart det året. Pengene låses til du er 62 år, og når du tar dem ut – med avkastning over år – betaler du 22 prosent i skatt.

Det er på en måte en utsatt skatteregning, som åpenbart er smart. Setter du pengene i fond, vil du få en avkastning som med årene gir en renters rente-effekt. Og skattefordelen har fått mange til å kaste seg på ballen. I 2020 hadde 158.000 nordmenn IPS-avtaler. Disse hadde da spart 9,4 milliarder kroner i IPS. Kvinner og menn er omtrent like flinke til å spare – 42,3 prosent av midlene er satt inn av kvinner.

IPS

  • Forkortelse for Individuell Pensjonssparing.
  • Du kan spare inntil 40.000 kroner i året og få en skattefordel på inntil 8.800 kroner året etter (22 prosent i 2020).
  • Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er ingen skatt på avkastningen underveis.
  • Pengene du setter inn på IPS-kontoen blir låst frem til du er 62 år (utbetalingstiden er minimum ti år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år).
  • Pengene du tar ut av kontoen, både innskudd og avkastning, beskattes som alminnelig inntekt (22 prosent i 2020).

Men både Ap og SV ser for seg å endre denne ordningen.

«Det er en ærlig sak å spare til egen pensjon, men det er ingen grunn til at regjeringen skal gi skattefordeler til dem som gjør det. Det betyr bare at de med best råd kommer best ut. Vi vil heller bruke fellesskapets midler på å løfte dem som får minst», sa Hadia Tajik til Aftenposten i 2019.

Den dag i dag er Ap villig til å kutte i ordningen dersom budsjettene blir stramme.

Hensikten med ASK er å gi privatpersoner samme fordeler som aksjeselskaper, altså at man betaler skatt ved utbytte, hvilket for sparerne vil si når de tar ut pengene

Da må de altså endre pensjonsreformen, som er tuftet nettopp på egen sparing. SV støtter tankegangen av samme årsak. Begge partiene vil erstatte ordningen for det de kaller «de rike» og erstatte den med kollektive ordninger. Imidlertid har ikke partiene per nå programfestet skrotingen, men ser for seg at dette er ordninger som kan kappes dersom budsjettene blir stramme.

Arbeiderpartiets kart stemmer imidlertid ikke helt overens med terrenget. I Norge har 1,5 millioner mennesker tjenestepensjonsordning, og av dem har cirka halvparten bare obligatoriske 2 prosent, ifølge Finans Norge.

Det er altså et stort behov for egensparing. For selvstendig næringsdrivende, som ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør nærmere 319.589 personer, er ordningen særs viktig, da mange i den gruppen ikke vil kunne fylle på tjenestepensjonsordningen. Per nå vil IPS være én løsning.

SV opplyser at de også vil fjerne ordningen med aksjesparekonto (ASK), som gjør det mulig for sparerne å bytte fonds- og aksjekonto uten at det utløser skatt. Dette av samme årsak, nemlig at det angivelig gavner «de rike».

Hensikten med ASK er å gi privatpersoner samme fordeler som aksjeselskaper, altså at man betaler skatt ved utbytte, hvilket for sparerne vil si når de tar ut pengene. Med dagens ASK kan man investere i norske og utenlandske bedrifter. Hvem er det som tjener på skrotingen av disse ordningene? Absolutt ingen. Og ihvertfall ikke arbeiderne.

Stortingsrepresentantene derimot, nyter at det hvert år settes av herlige 6,03 prosent av lønnen deres i pensjon. Dette vedtas enkelt av Stortinget selv. Det er tre ganger mer enn de 2 prosentene mange vanlige arbeidstakere får i tjenestepensjon. Da vet vi at ihvertfall noen får en god pensjon.

Inga Ragnhild Holst

Frittstående journalist, forfatter og debattant

I etterkant av publisering av dette innlegget, har Finansavisen mottatt et tilsvar fra kommunikasjonsrådgiver Runa Røed i SV. Hun skriver: «Vi kommer ikke til å prioritere avvikling av aksjesparekonto. Vi var imot innføringen i 2017, som kostet cirka 50 millioner. Dette er ikke en prioritert sak å avvikle, så det er helt feil å si at SV «ser for seg å endre denne ordningen».

Red.