KjøpLogg inn
Publisert 20. aug. 2021 kl. 19.50
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 479 ord
TRØBBEL HJEMME: Dermed kan enehersker Vladimir Putin raskt snu seg mot utlandet for å booste egen popularitet. Foto: Bloomberg

En stresset russisk bjørn

En kombinasjon av nasjonale utfordringer og oljepris kan danne grunnlag for et mer aktivt utenrikspolitisk Russland, skriver Aleksander B. Koldingsnes i Sbanken.

Russlands president Vladimir Putin opplever stigende inflasjon, fallende popularitet og utfordrende internasjonale forhold, og øker bruken av vold for å holde kontroll hjemme. I tillegg hersker det usikkerhet rundt hvem som blir hans etterfølger. Første temperaturmåling for Putins popularitet er det søvnige valget til Statsdumaen i høst. Tiden for å sikre ettermæle og posisjon er knapp. Putin stiller nemlig ikke til gjenvalg som president.

Aleksander B. Koldingsnes. Foto: Sbanken

19. september går russerne til valgurnene for å gi sin stemme i valget av underhuset, Statsdumaen. Det forventes lav oppslutning, moderat engasjement og ingen overraskelser. I den grad folket ønsker å påvirke retningen i landet, har de tradisjonelt hatt liten tillit til opposisjonspartienes effektivitet.

Putin ga russerne etterlengtet stabilitet og forutsigbarhet etter kaoset med Boris Jeltsin og Sovjetunionens fall. Med høye priser på olje og gass gikk dette i grunn veldig greit. Det ga Putin internasjonalt spillerom og popularitet i befolkningen. En vinn-vinn-situasjon.

Nå er situasjonen endret. Sentralbanken har hendene fulle med å håndtere inflasjonen, og økonomien er fortsatt i all hovedsak råvarebasert i en stadig mer fornybarsatsende global økonomi. Forholdet til spesielt EU og USA er nesten like kaldt som under den kalde krigen. Inflasjonen fører til dramatiske hopp i matvarepriser.

Putin har den siste tiden vært hard i klypen overfor protester og demonstrasjoner. Det kan endre måten russerne bruker stemmen sin. Stemmeseddelen kan bli aktuell. Opposisjonspartier kan bruke misnøyen til å ta en større del av setene. Usikkerheten rundt Putins etterfølger kan bli forsterket av eventuelle overraskelser i høstens valg. Det er neppe en ønskelig situasjon for Putin og hans Forent Russland.

Historisk har oljeprisen bidratt til å forme Russlands tone utad. Ser man på konflikten med Georgia i 2008 og Ukraina siden 2014, sammenfaller de som regel med økte oljeinntekter. Væpnet konflikt kan også være et virkemiddel for å konsolidere posisjon og popularitet nasjonalt. Konflikten i Ukraina bidro til å øke Putins popularitet i befolkningen fra 65 prosent i januar 2014 (før konflikten startet) til 88 prosent i oktober samme år.

Hverken det russiske eller globale markedet reagerte imidlertid like positivt. Konflikten i Ukraina bidro til at russiske indekser falt med mellom 16 og nesten 19 prosent på 22 dager. Den tyske DAX-indeksen falt med over 6 prosent i samme periode. Særlig rammet ble europeiske selskaper med eksponering mot Russland.

Geopolitisk gir forholdene muligheter. Taliban har tatt kontroll over Afghanistan. USA fokuserer stadig mer på Kina og Asia. Midtøsten har USA stort sett mistet interessen av. Krigstrøtthet, redusert interesse fra befolkningen og redusert avhengighet av OPEC er noe av forklaringen. EU har mer enn nok med interne utfordringer.

Geopolitiske russiske krumspring vil dermed tiltrekke seg mindre oppmerksomhet internasjonalt nå enn ellers, samtidig som den potensielle politiske gevinsten på hjemmebane kan bli stor. Slik uro er neppe ønskelig i en situasjon hvor hvert minste negative signal kan utløse voldsom frykt i markedet.

Aleksander B. Koldingsnes

Økonomikommentator i Sbanken