
Kanskje de har skjønt det samme som Moddi – skal man få til store endringer er det lurt å ta ett skritt av gangen.
20. august la ekspertgruppen oppnevnt av Finansdepartementet frem sin rapport rundt håndtering av risiko knyttet til det grønne skiftet for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Utvalgsleder Skancke konkluderer blant annet med at det ikke er noen grunn til å endre fondets diversifiserte investeringsstrategi. Den tekniske begrunnelsen er at det ikke er grunnlag for å mene at klimarisiko systematisk prises feil.
Dette har den interessante konsekvensen at Oljefondet vil fortsette å investere i sektorer som har høy klimarisiko – risiko som i stor grad er relatert til at disse sektorene har omfattende klimautslipp i dag og må gjennom betydelig omstilling de neste par tiårene for at vi skal klare det grønne skiftet. Det betyr at utvalget tenker seg at vi kan tjene penger på selskaper i slike bransjer, da omstilling også gir store muligheter. Dessuten kan «solnedgangsselskaper» være gode investeringer på vei mot avvikling, som utvalget illustrerer i en av grafene sine.
Senere i seminaret viser visesentralbanksjef Børsum frem et bilde over ulike sektorers bidrag til karbonintensitet. Ved å snu litt på grafen, kan man direkte lese av at Materialer, Kraft- og vannforsyning og Energi utgjør drøye 50 prosent av karbonavtrykket til dagens aksjeportefølje i Oljefondet, mens de samme sektorene kun utgjør cirka 10 prosent av investeringene.
Oljefondet ville altså halvert, ihvertfall betydelig redusert (reinvesterte midler og obligasjonsporteføljen har også utslipp relatert til seg) karbonavtrykket, med en ganske moderat reduksjon av investeringsuniverset. Selv om Oljefondet er så stort at det stanger i taket rundt hva som er et rimelig enkeltinnehav i en aksje, bør akkurat en slik moderat reduksjon være mulig å gjennomføre i praksis.
At dette ikke anbefales, betyr kanskje at det bak knusktørr byråkratsjargong banker varme hjerter for at kritiske sektorer som Materialer trenger investorer og kapital også fremover for å få til omstilling? Spellemannprisvinneren Pål Moddi Knutsen, som også har en mastergrad på Finnfjord smelteverks arbeid med å lage karbonnøytral ferrosilisium, illustrerer i radiosommerens P2 dette nydelig i sine tankeeksperimenter rundt hvordan vi (ikke) kunne klart oss uten stål.
Ekspertutvalget sier altså at det å ikke gå ut av verdikjeder med høyt karbonavtrykk kan være en av de beste måtene å gjennomføre det grønne skiftet på.
Dette er jo politikk. Det blir interessant å se om den mektige eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vil følge opp statens direkte økonomiske engasjement etter de samme prinsippene. Det er ingen tvil om at deres portefølje har et betydelig klimaavtrykk, nå også med tilførselen av Equinor, med tilsvarende høy vekting mot klimarisiko og -muligheter.
Espen Husstad
Styreleder og medgründer av Claims Carbon Institute