Publisert 1. sep. 2021 kl. 19.28
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 493 ord
MINDRE STRENGT: Uansett regjering, vil det bli endringer i både startlån og utlånsforskrift, slår Eiendom Norge fast. Foto: NTB
I 2020 markerte vi ti år med kredittrasjonering i Norge. Våren 2010 lanserte Finanstilsynet forløperen til dagens utlånsforskrift – retningslinjer for forsvarlig utlån til boligformål. Sentralt sto egenkapitalkravet på 10 prosent, som året etter ble hevet til 15 prosent.
Men regulerer du kreditt ett sted, tyter den ut et annet sted.
Erik Lundesgaard. Foto: Eiendom Norge
Retningslinjene resulterte i stor etterspørsel etter Husbankens startlånsordning. I 2011 var nesten 5 prosent av boliglån startlån, og tre av fire fikk lån uten egenkapital, i strid med tilsynets krav.
Smutthullet tvang kommunal- og moderniseringsminister Liv Signe Navarsete (Sp) til å stramme inn startlånsordningen sommeren 2013. Solberg-regjeringen videreførte Navarsetes linje, og siden har startlån vært rettet mot såkalt varig vanskeligstilte i boligmarkedet.
Tar man en kikk på partienes partiprogrammer for 2021 til 2025, skal startlånsordningen reverseres. Påfallende mange har vedtatt å endre ordningen.
Arbeiderpartiet vil «[ø]ke utlånsrammene i Husbanken slik at flere kan få startlån», mens SV vil ha «(…) Én ordning for vanskeligstilte, som i dag, og én for andre som har betalingsevne, men ikke egenkapital.»
Senterpartiet er mindre konkrete, men vil «[s]tyrke de boligpolitiske virkemidlene i Husbanken».
MDG er på linje med Ap og Sv, mens Rødt er opptatt av at «Husbanken må gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger.»
Også på borgerlig side er det bevegelse.
Venstre vil, som de rødgrønne, «(…) gi Husbanken tilstrekkelige lånerammer for startlån til alle som trenger det.»
Venstre slår dessuten følge med FrP om å ville fjerne egenkapitalkravet i utlånsforskriften. Moderate Høyre nøyer seg med å utrede spørsmålet.
KrF står sammen med Rødt, og mener Husbanken bør «legge bedre til rette for en «tredje boligsektor» med non-profit boligutleie».
Uansett regjering, vil det bli endringer i både startlån og utlånsforskrift. Hindrene på veien er regjeringsforhandlinger og embetsverk.
For de borgerlige, som før valget i 2013 hadde lovet å oppheve egenkapitalkravet, resulterte realismesjekk i forhandlingene til at man heller skulle praktisere kravet fleksibelt. Dette instruerte finansminister Siv Jensen (FrP) Finanstilsynet om i februar 2014. Men allerede året etter ble Jensen overbevist om å forskriftsfeste retningslinjene for boliglån. Siden ble forskriften i 2017 kraftig strammet inn, med et gjeldsbur med lånetak på fem ganger inntekt.
En ny regjering vil møte samme motstand fra forvaltningen med henvisning til arbeidet med finansiell stabilitet og nødvendigheten av å redusere gjeldsveksten. Man trenger ikke gjette seg til hvordan Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen vil stille seg til en regjering som går inn for å omgå utlånsforskriften med statlige låneordninger. IMF og OECD vil heller ikke gå stille i dørene.
En ny regjering vil – uansett løfter – allerede neste høst få anledning til å gjøre endringer i utlånsforskriften før Finanstilsynet skal evaluere den neste høst. Kanskje er det lettere for en regjering å skape handlingsrom i utlånsforskriften fremfor å provosere Finanstilsynet med statlig omgåelse av den.
Men én ting er klart: Det blir lettere å få boliglån. Spørsmålet er i hvilken form og farge.
Erik Lundesgaard
Sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge