![](https://imaginary.finansavisen.no/resize?force=false&width=980&aspectratio=16%3A9&nocrop=false&interlace=true&url=https%3A%2F%2Fsmooth-storage.aptoma.no%2Fusers%2Fhegnar%2Fimages%2F57550110.jpg%3Ft%5Bquality%5D%3D100%26%26accessToken%3D32a546b059b34eaca49ebdb4362f4b3fec61de32eb3ee75ad6c08aa42870d4fd)
Betalings- og kredittgiganten Klarna annonserte forrige uke at selskapet tar grep for å sette en ny standard i kredittbransjen – flere gebyrer tas bort, forsinkelsesrenten fjernes, og kreditt uten sluttdato forsvinner helt. Dette er gode nyheter.
Når et ubetalt krav eller en regning ikke gjøres opp hos Klarna eller andre som selger varer og tjenester på kreditt, havner saken hos en av aktørene i inkassobransjen. Ryddejobben Klarna gjør i gebyrstrukturene sine må fortsette i inkassobransjen – det er den eneste måten vi kan skape et fremtidsrettet og bærekraftig kredittsystem fra innvilget kreditt til løst inkassosak, dersom den går så langt.
Skal bransjen vår lykkes på sikt, kreves det at vi møter mennesker som skylder penger på nye måter. Dette er en mulighet, og ikke en trussel, for inkassobyråene – og grunnen til at vi startet Fair Group i 2018. Mens inkassoloven har definert et maksnivå for salærer, har inkassobyråene alltid avkrevd disse fullt ut. Fair har bevist at det er mulig å oppnå høyere løsningsgrader med lavere salærer. Dette er et funn som bør interessere lovgiver når ny inkassolov utformes.
Majoriteten av de som tar kontakt med inkassobyråene har økonomiske utfordringer. Dette gjelder både foretak og privatpersoner. De fleste ønsker å gjøre opp for seg, helst så raskt og enkelt som mulig. Gebyrene i bransjen vår hørte til i fordums tid. Selv om justisminister Monica Mæland kuttet gebyrene på de minste kravene med 50 prosent i fjor sommer, mener vi det er en lang vei å gå. Vi har fortsatt et system i Norge hvor inkassogebyret for mange blir et vel så stort problem som den opprinnelige regningen.
Ifølge Finanstilsynet hadde norske forbrukere og bedrifter tett på 112 milliarder kroner i inkassogjeld ved utgangen av april. Siden 2016 har denne gjelden økt med nesten 50 prosent. Oppgjøret etter korona står fortsatt for tur, og det kommer til å bli tøft. I dag har nesten 250.000 nordmenn økonomiske problemer. Enhver kan bli en del av en slik statistikk av ulike grunner eller uforutsette hendelser.
Klima er hovedfokus for flere norske bedrifter, mens den sosiale dimensjonen har blitt viet mindre oppmerksomhet historisk. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Flere bransjer, inkludert vår egen, har en mulighet til å endre gamle vaner. Både kredittgivere og inkassobyråer må bidra til at vi får et betalings- og kredittsystem som er mer bærekraftig. Mens Klarna og forhåpentligvis andre store betaling- og kredittgivere tar grep for å skape mer forbrukervennlige betalinger, må vi i inkassobransjen følge opp for den delen av kredittsystemet etter at problemene har oppstått.
Starter vi ikke dette arbeidet umiddelbart, vil vi få problemer med å opprettholde den sosiale kontrakten vi har med befolkningen, tildelt og godkjent av myndighetene. Selv om ryddejobber ofte er strevsomme, blir resultatet alltid bedre til slutt.
Christian Aandalen
Adm. direktør, Fair Collection