Publisert 28. sep. 2021 kl. 14.15
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 338 ord
EU-president Ursula von der Leyen har over 8.000 milliarder kroner til Next Generation-stimulanser, en gavepakke til Norge, mener Petter Reistad. Foto: NTB

– Ikke gå glipp av EUs gigantinvesteringer

Mindre selskaper og unoterte selskaper må være aktive for ikke å gå glipp av midler fra EUs gigantsatsing, skriver Petter Reistad, Celsia.

Nye EU-krav for bærekraftsrapportering vil gjøre at store børsnoterte selskaper kvalifiserer som leverandører til prosjekter støttet av EUs massive covidgjenoppbyggingsfond. Mindre selskaper, samt unoterte selskaper, bør være på hugget for ikke å gå glipp av tidenes største europeiske investeringsløft.

Tsjekkia og Irland fikk tidligere i september grønt lys for sine planer for midlene fra EUs gjenoppbyggingsfond Next Generation. De fleste medlemslandene har nå fått godkjent sine planer, og pengene har allerede begynt å fordeles. Gigafondet er på over 8.000 milliarder kroner - den største stimulipakken i EUs historie - og alt skal investeres i løpet av de neste fem årene.

I starten av september fikk Danmark utbetalt første del av sin pott. 59 prosent av midlene Danmark skal motta vil gå til investeringer som støtter klimamålene. Millioner skal brukes på grønn infrastruktur, mer energieffektive bygg og andre tiltak som underbygger EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.

EU krever at minst 37 prosent av investeringene særlig skal bidra til EUs bærekraftsmål, samt at alle investeringer må oppfylle minstestandarder til bærekraft. Begge deler skal måles opp mot spesifikke kriterier listet i EUs nye taksonomi for økonomiske aktiviteter. Taksonomien setter kriterier til når visse økonomiske aktiviteter kan regnes som bærekraftige og har vært heftig debattert siden den ble først foreslått i 2019. Det ble blant annet ramaskrik her til lands da norsk vannkraft lå an til å bli klassifisert som ikke bærekraftig i fjor høst.

Store, børsnoterte foretak må rapportere grad av bærekraft i henhold til EU-taksonomien fra nyttår, noe som gjør at disse vil være i posisjon til å levere til prosjekter med finansiering fra EU Next Generation-fondet. Unoterte og mindre selskaper vil imidlertid først bli pålagt disse kravene i 2024. Da vil storparten av EU-midlene allerede være brukt opp.

EUs Next Generation-fond er en gavepakke til Norge. Vår desidert største handelspartner, med 80 prosent av all vår eksport, skal for første gang i fellesskap låne penger for å gjennomføre historisk store investeringer. Norske leverandører må gjøre seg klare, og rigge seg for komplett måloppnåelse når taksonomi-sjekklisten dras frem. 

Petter Reistad, CEO, Celsio Foto: Privat

Petter Reistad

CEO, Celsia