Mange land i verden, deriblant Norge, går glipp av store skatteinntekter. Selskaper som Google og Facebook har stor omsetning i Norge, men betaler svært lite skatt. Takket være godt samarbeid mellom svært mange land kan det nå bli en bedring. Med en global minimumsskatt kan de samlede skatteinntektene i verden øke med 1.500 milliarder kroner.
Løsningen, utarbeidet i fellesskap mellom 139 land og koordinert av OECD, innebærer at flernasjonale selskaper med høy global omsetning må betale minst 15 prosent skatt. De aller største av dem må i tillegg betale mer skatt fra sitt globale overskudd til markedslandene, hvor de har tjent opp sine inntekter. Norge er aktiv bidragsyter i dette arbeidet.
Dagens internasjonale avtaler om skatt på flernasjonale selskaper er utdaterte, og går tilbake til 1920-tallet og Folkeforbundet. Da forutsatte skatteplikten til et land at selskapet også var fysisk til stede i landet. I dag er mye av næringsvirksomheten digitalisert. Digitaliseringen har radikalt endret hvordan næringsvirksomhet utøves i den globale økonomien. «Digital økonomi» kan ikke lenger avgrenses til visse typer virksomheter eller selskaper. Det betyr at selskaper kan ha store inntekter i et land uten å være fysisk til stede, og inntektene kan sluses til land med lav eller ingen skatt.
Dette er ikke rettferdig eller akseptabelt, verken for landene eller for nasjonale selskaper som må konkurrere med de flernasjonale på sitt hjemmemarked. I den nye løsningen gis markedslandene større rett til å beskatte selskapenes samlede overskudd. Da vil salgsinntekter og ikke fysisk tilstedeværelse være grunnlaget for beskatning.
En annen årsak til at det har vært viktig å finne en løsning, er at enkelte land har innført egne skattetiltak rettet mot flernasjonale selskaper med digital virksomhet i sitt land. For eksempel innførte Frankrike i 2019 en 3 prosent skatt på visse digitale tjenester og ble møtt med trussel fra USA om toll på blant annet fransk vin. Storbritannia, Italia, Spania, Tsjekkia og andre europeiske land har tatt skritt til å innføre tilsvarende skatt.
Når land enkeltvis innfører ukoordinerte skattetiltak, kan det føre til dobbeltbeskatning og handelsmessige motreaksjoner som kan skade verdensøkonomien. Derfor er det internasjonale samarbeidet, og rollen Norge tar i dette samarbeidet, avgjørende for å lykkes i fellesskap.
1. juli vedtok OECD-forumet en politisk forpliktende erklæring om rammene for en ny global skatteløsning for flernasjonale selskap, som ble godkjent av finansministrene i G20-landene. Nå arbeides det intensivt for å gjøre ferdig løsningen innenfor rammene man er blitt enige om. Den fullstendige løsningen, med alle detaljer, legges frem for G20-landene i oktober. Men selv om forhandlingene om løsningen avsluttes innen oktober, skal løsningen godkjennes i hvert land. Ikke minst knytter det seg spenning til behandlingen i den amerikanske kongressen. Målet er at en avtale signeres og innarbeides i nasjonal lovgivning i 2022, og de nye reglene er ventet å tre i kraft i 2023.
Vi er optimistiske. Forhandlingsprosessen har vært inkluderende, og løsningen tar hensyn til de ulike landenes interesser. Og viktigst: Vi har en felles interesse i et harmonisk og stabilt internasjonalt skattesystem, ikke minst når verden skal komme til hektene etter pandemien.
Ifølge OECDs generalsekretær, Mathias Cormann, kan løsningen føre til at flernasjonale selskaper må betale skatt av over 100 milliarder dollar mer til landene hvor de tjener penger.
Den andre delen av løsningen, at store og svært lønnsomme flernasjonale selskaper må betale minimum 15 prosent skatt, vil begrense skattekonkurransene mellom landene og internasjonal skatteplanlegging. OECD anslår at minimumsskatten på 15 prosent vil hente inn omkring 150 milliarder dollar i økte globale skatteinntekter hvert år.
Vi forventer at Norge får sin del av de økte skatteinntektene, men vel så viktig er det at forslagene kan bidra til å rette opp skjevhetene i dagens system. Når skattekonkurransen dempes, vil det gi en mer rettferdig konkurranse mellom nasjonale og flernasjonale selskaper. Det vil også gi en bedre fordeling av globale investeringer og ressurser. Dette vil komme alle land til gode –også Norge.
Noen har ment at det kanskje ikke er bra for Norge at store selskaper som Oljefondet er investert i, må betale mer skatt. Selv om eiere kan tjene kortsiktig på enkelte selskapers skatteplanlegging, er synspunktet grunnleggende feil. Skattepolitikken nasjonalt og internasjonalt må bygge på gode etiske prinsipper, slik også Norges Banks forventningsdokument til selskaper om åpenhet og riktig skatteadferd understreker.
Gjennom å være aktive i internasjonalt samarbeid og slutte opp om koordinerte løsninger, kan Norge bidra til en bedre og mer rettferdig fordeling av skattebyrden.
Erna Solberg
Statsminister (H)
Jan Tore Sanner
Finansminister (H)
