I år er det første året hvor alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte skal kartlegge og redegjøre for lønnsnivåer basert på kjønn. Dette mener Hegnar er latterlig, og kaller det hele for «kvinnemas på detaljnivå». At Hegnar skriver det er ikke overraskende, men jeg tror vi må vente lenge på tilsvarende innlegg fra hans kvinnelige lederskribentkollegaer. De fleste ser nok behovet for å fortsette kampen for ytterligere likestilling i Norge.
Vi er et av verdens mest likestilte land. Vi har liten forskjell i sysselsetting, stadig flere kvinner jobber heltid – og hvis vi sammenligner oss med andre land har vi små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Likevel har vi altså valgt å innføre en plikt overfor alle virksomheter med 50 ansatte eller flere, slik at de blant annet må rapportere inn på lønnsnivåene. Det gjør vi av to grunner:
Dette er ikke en plikt for pliktens skyld. Det er et godt verktøy for å få oversikt. Har kvinner og menn lik lønn for likt arbeid? Er det flere kvinner enn menn som jobber deltid når de egentlig vil jobbe heltid? Å ha tall og statistikk fra norske forhold på dette, og å kunne se utvikling over tid, gjør at politikken på området kan bli mer treffsikker.
Likestillingsarbeid koster, men det er dét som lønner seg – for å bruke et språk Hegnar forstår. Så har han selvsagt rett i at lønnsforskjeller mellom ulike yrker og næringer er viktig, men her er det ikke noe enten eller. Jeg anbefaler Hegnar om å ta kontakt med både Bufdir og LDO, slik at han, fremfor å le det bort, kan få en ordentlig innføring i et høyst nødvendig verktøy for mer likestilling. På sikt er det nemlig bra for sjappa hans også.
Abid Raja (V)
Kultur- og likestillingsminister