Finansavisen mot Tiberius Eiendom

Pressens Faglige Utvalg uttaler: Finansavisen publiserte i juni 2021 en artikkel om en bolig med antatt verdi på 30–35 millioner kroner, som via Privatmegleren var solgt for 20 millioner til en utbygger før visning. Ifølge artikkelen fikk selgeren så én million kroner for å holde kjeft, da han følte seg lurt og ønsket å komme seg ut av avtalen. Privatmegleren påpekte at det ikke var meglerkontoret som hadde betalt selger.

Klager er omtalte utbygger, Tiberius Eiendom ved daglig leder/hovedeier, som mener selskapet kobles til en uriktig påstand om at selgeren fikk én million kroner i ekstrabetaling.

Klager anfører at han ikke ble kontaktet før publisering, og at dette er et klart brudd på imøtegåelsesretten. Slik klager ser det, blir opplysninger fra en anonym kilde stående uimotsagt. Klager mener påstanden om at selskapet har betalt en selger for «å holde kjeft», setter Tiberius Eiendom i et svært dårlig lys.

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk, og mener artikkelen ikke inneholder kritikk av Tiberius Eiendom, men handler om kritikkverdig opptreden av Privatmegleren. Avisen anfører at klager kun er nevnt som kjøper av eiendommen, som en ren faktaopplysning. 

Avisen tok derfor ikke kontakt med klager før publisering. Avisen mener det går tydelig frem av artikkelen at kritikken knyttet til ekstrabetalingen var rettet mot Privatmegleren. Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det var av offentlig interesse at Finansavisen satte søkelys på den omtalte eiendomshandelen. Utvalget konstaterer at artikkelens kritiske søkelys er vinklet på Privatmegleren, som ikke er klager. 

PFU forstår likevel at klager opplever at leserne sitter igjen med inntrykket av at det er hans selskap som sto bak ekstrabetalingen, og at han reagerer på at Finansavisen ikke tok kontakt for å sjekke om det stemte. Slik utvalget ser det, skulle avisen tatt kontakt med klager da Privatmegleren svarte at det ikke var meglerkontoret som hadde stått for ekstrabetalingen. Da ble søkelyset rettet mot klager, med en beskyldning av faktisk art, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14.

PFU minner om at opplysninger og påstander må undersøkes og kontrolleres, jf. VVP 3.2. I artikkelen er en annen interessent, som stod bak klagen på handelen, en sentral, anonym kilde. Det er denne kilden som får komme med påstanden om millionutbetalingen. I tillegg ble en advokat sitert på at selger hadde tatt kontakt med ham med spørsmål om avtalen var bindende, og at selger deretter hadde meldt at saken var lagt død. Advokaten bekrefter imidlertid ikke påstanden om ekstrabetaling.

Utvalget registrerer at selgeren selv ikke er en direkte kilde i saken. Slik utvalget ser det, ville denne vært sentral å sjekke opplysningene med. I tilsvarsrunden opplyser Finansavisen at redaksjonen hadde vært i kontakt med selgers familie. Dette fremgår imidlertid ikke av artikkelen. Når heller ikke klager ble kontaktet, blir kildegrunnlaget for svakt. 

Slik utvalget ser det, fremstår derfor påstanden om at selger fikk én million kroner for å holde kjeft som udokumentert og uten tilstrekkelige forbehold. PFU registrerer at nettartikkelen ble oppdatert fire dager etter publisering. Da ble konstateringen om at selgeren fikk én million kroner for å holde kjeft, endret til at han hevdet dette. I den justerte versjonen avviser klager at det eksisterer en avtale om én millioner ekstra.

Utvalget mener dette likevel ikke fullt ut veier opp for mangelen på dokumentasjon og imøtegåelse i opprinnelig publisering på nett og i papir.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. september 2021.

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys.