De vanligste typene folkefinansieringstjenester er egenkapitalbaserte og lånebaserte. For disse er EU godt i gang med å utarbeide en folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503. Fokuset i dette innlegget er ikke de finansregulatoriske aspektene, men de forbrukerrettslige problemstillingene som knytter seg til salg av folkefinansierte forbrukerprodukter.
Rent avtalemessig er dette uproblematisk, man står selvsagt fritt til å avtale hva man vil. Problemet er at norsk lovgivning gir forbrukere et utvidet vern
Gjennom tredjepartstjenester som Kickstarter og Indiegogo kan oppstartsselskaper publisere «prosjekter», hvor forbrukere får mulighet til å donere penger eller betale selskapet for å sikre en rett til det aktuelle produktet som utvikles. Det er vanlig at disse prosjektene tilbyr flere finansieringsnivåer, hvor man for større beløp kan få tilleggsytelser som spesialutgaver, ekstra tilbehør, osv.
Generelt informeres forbrukere om at produktet er under utvikling, og det ikke er noen garanti for at man vil motta noe produkt. Rent avtalemessig er dette uproblematisk, man står selvsagt fritt til å avtale hva man vil. Problemet er at norsk lovgivning gir forbrukere et utvidet vern. Forbrukerkjøpsloven, ehandelsloven og angrerettloven er såkalt preseptorisk lovgivning, som inneholder bestemmelser som ikke kan fravikes til forbrukerens ugunst ved avtale.
Et produkts reise fra gründerens skrivebord til den virtuelle butikkhyllen og endelig til forbrukerens postkasse er lang. Forbrukeren tar en kalkulert risiko ved å bestille. Problemet er at forbrukerlovgivningen ikke tar høyde for et slikt scenario. I forbrukerkjøp er leverandøren forpliktet til å levere etter avtalen. Dette innebærer ikke bare at selskapet er ansvarlige for svulstige løfter om produktets egenskaper, men gir også et juridisk ansvar for enhver forsinkelse og mangel.
Særlig angrerettloven utgjør en aktuell problemstilling. Angrerettloven «gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler». Folkefinansieringsscenarioet går i kjernen av denne definisjonen. For et oppstartsselskap vil dette medføre uforutsigbarhet. Etter angrerettloven får forbrukere i utgangspunktet ha angrerett i 14 dager. Virkningen av at forbrukeren bruker sin angrerett er også at samtlige tilknyttede avtaler bortfaller uten kostnad for forbrukeren. For tjenester starter fristen å løpe dagen avtalen om tjeneste ble inngått. Fristen ved kjøp av varer er den dag forbrukeren får varen i fysisk besittelse.
Hva skjer da om varen aldri blir produsert eller levert? Risikofordelingen kunne reguleres i kontrakt, men forbrukerlovverket legger like fullt hele risikoen på oppstartselskapet. Lovverket tar ikke høyde for at forbrukere kan ønske å påta seg risiko. Rammene gjør at oppstartsselskaper bør tenke nøye gjennom risikoen ved denne finansieringsmodellen før man tar den i bruk.
Konklusjonen er nok at folkefinansiering er et effektivt verktøy som har kommet for å bli. Men man må også være obs på ulempene denne finansieringsformen medfører sett opp mot mer tradisjonelle finansieringsformer
Den risikomessige differansen mellom tradisjonell produktutviklingsfinansiering og folkefinansiering er at man for førstnevnte må opparbeide tilstrekkelig kapital og gjøre de nødvendige stegene for å utvikle og produsere produktet før man lanserer produktet. Når man i praksis reverserer denne prosessen ved folkefinansiering, så minimerer man ikke nødvendigvis egen tapseksponering, det eneste man gjør er å utsette den. I mellomtiden vil oppstartsselskapet allerede ha publisert informasjon om konseptet, og konkurrenter vil ha mulighet til å emulere og lansere egne versjoner.
Konklusjonen er nok at folkefinansiering er et effektivt verktøy som har kommet for å bli. Men man må også være obs på ulempene denne finansieringsformen medfører sett opp mot mer tradisjonelle finansieringsformer. Forhåpentligvis vil lovgiver etter hvert komme med konkrete forslag på hvordan man mest mulig effektivt får balansert oppstartsselskapenes og forbrukernes interesser.
Nicolai Halbo
Advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig
Nicholas Foss Barbantonis
Senioradvokat i Simonsen Vogt Wiig
