<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 30. nov. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 504 ord
ØNSKER DELTID: De færreste studenter har tid og mulighet til å jobbe fulltid, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme

Studentene rammes av rødgrønn arbeidspolitikk

Å stramme inn tilgangen på deltidsjobber og rådgivning til arbeidslivets ferskeste vil være et ran av samfunnsøkonomisk betydning, skriver Mats Furulund i Academic Work.

Regjeringen ønsker å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og deltidsjobber, med krav om dokumentasjon for behov for deltid. Strammes mulighetene inn, er det studentene det går ut over først.

Vi leser stadig om ufrivillig deltid, misbruk av midlertidige ansettelser og påstander om at arbeidstakere utnyttes. Trygghet og forutsigbarhet er viktig, og alle er tjent med et seriøst arbeidsliv der arbeidstaker og arbeidsgiver har gjensidig tillit.

Mats Furulund. Foto: Academic Work

Som aktør innen rekrutterings- og bemanningsbransjen kjenner vi oss ikke igjen i situasjonsbildet som blir lagt frem om oss som en samlet bransje. Jeg er svært bekymret for hvilke konsekvenser det vil få for samfunnet, skulle forslaget i Hurdalsplattformen bli en faktisk realitet.

Stadig vekk ser vi stillingsutlysninger med banale krav som flere års erfaring til juniorstillinger og tøffe referansekrav

Problemet er nemlig at lovforslaget rammer de som er avhengige av deltidsstillinger: Studenter og nyutdannede. I Academic Work jobber vi med unge i arbeidslivet, mennesker med stort potensial, men som naturlig nok ofte mangler yrkeserfaring. Mange får deres første jobb gjennom oss. Vi tilbyr derfor også god rådgivning både før, under og etter søknadsprosessen.

Stadig vekk ser vi stillingsutlysninger med banale krav som flere års erfaring til juniorstillinger og tøffe referansekrav. Uten dette, blir hen ofte ikke vurdert. Å stramme inn tilgangen på deltidsjobber og rådgivning til arbeidslivets ferskeste vil være et ran av samfunnsøkonomisk betydning.

Når venstresiden nå vil fjerne eller stramme inn en hel bransje, lurer vi, som daglig går denne løypa, på om de egentlig har gjort en konsekvensanalyse. Kan staten garantere at den klarer den samme jobben? Kan de love like mange muligheter for unge arbeidstakere og ressurstimer på å intervjue, trene og veilede kandidater? Skal de tilby faste hele stillinger til alle og sørge for at trengende virksomheter på få dager har en dyktig ressurs? Mange vil være enige i at dette er elendig bruk av offentlige midler. Og når skal man snakke om den reelle elefanten i rommet: Er ikke nettopp det offentlige selv landets største tilbyder av prosentkontrakter med desimaler og midlertidige engasjementer?

Min erfaring er at de som vil forby bemanningsbransjen ikke har satt seg inn i hva bransjen gjør. I stedet for å løfte frem de som skaper reell verdiskapning og gode samfunnsbidrag, skjæres alle over samme kam, ofte også aktører som ikke er en del av den seriøse delen av bransjen.

De færreste studenter har tid og mulighet til å jobbe fulltid. De fleste av våre deltidsansatte studenter jobber maks to dager i uken. I eksamensperioder trenger de ytterligere fleksibilitet. Vi er med dette blant få aktører som kan tilby en arbeidshverdag tilpasset studentenes behov. Dette er naturligvis bare en del av vår virksomhet – nyutdannede som er ute etter en heltidsjobb vil ikke akseptere eller søke på en deltidsstilling, og da er vi også tjent med at de jobber heltid.

Uten tilgang på relevant erfaring, vil norske studenter tape i et globalisert og konkurransestyrt arbeidsmarked – og risikere å allerede være irrelevante på fremtidens arbeidsmarked.

Mats Furulund

Adm. direktør i Academic Work