Einar Kilde Evensen i DNB Corporate Banking skriver at «alle troverdige usannheter og konspirasjonsteorier vikles rundt en kjerne av sannhet». Selv unngår han diskusjonen om system- og alternativkostnadene; «vinden kommer og går, så om man skulle fått all strømmen sin fra vindkraft ville det medført betydelige ekstrakostnader til energilagring».
Så enkelt! Hvis alle vindturbiner over Kontinental-USA hadde vært integrert i ett perfekt nett uten tap, trengs flere uker med lagringskapasitet. Tre ukers lagringskapasitet koster anslagsvis 23.000 milliarder dollar som Tesla ville brukt 6.500 år på å lage! I tillegg kommer synkroniseringsproblematikken, vedlikeholdsproblemene , råmaterialtilgangen , nettutbyggingskostnadene og eksternaliteter. Kobles all europeisk vindkraft sammen, og vi ignorerer overføringsproblematikk, vil produksjonen være mellom 0 og 20 prosent av kapasiteten i omtrent 100 dager i året. System- og alternativkostnadene er derfor mye høyere enn den snevre kostnaden vindindustrien skryter på seg.
McKinsey presiserer at LCOE-estimatene ikke inkluderer «nettoppkoblingskostnader», og «pålitelighet» diskuteres heller ikke. Det hadde gitt store systemkostnader, og vi har risiko for «blackout». Herbert Saurugg, en internasjonal «blackout»-ekspert, venter en paneuropeisk systemkollaps innen fem år. Et estimat på 6.000 milliarder euro for Tysklands grønne skifte er sannsynligvis meget optimistisk. Alternativkostnadene som påføres når energi ikke blir levert er ekstremt høye for økonomien.
Den globale energimiksen har knapt endret seg de siste 35 årene. Vindkraft balansert av LNG, som er vanlig i 26 OECD-land , vil ikke gi en bærekraftig elforsyning . Den tyske «Energiewende» er ikke bare miljømessig ineffektivt, men også en «trussel [en risiko] mot tysk økonomi, industri og befolkning». Det skriver den tyske riksrevisjonen, riksrevisor Kay Scheller fremhever det, og industrien klager over de høye energikostnadene.
Litt om repowering : Det er et faktum at mange vindturbiner blir lagt ned fordi subsidiene avsluttes og de ikke kan oppgraderes på grunn av turbinhøyden på større turbiner, avstand til hus, m.m. Det stemmer at andre blir erstattet med mer effektive turbiner, noe annet ville vært latterlig, men det legges til rette for det i kjent stil. Tanken om å «repower» tysk vindkraftindustri etter år med lite nybygging og oppsigelser ligger bak. Repowering vil føre til økning i kapasitet, men dessverre marginal økning i systemproduksjon.
Argumentet om at en eksponering på 53 milliarder kroner i fornybar energi skjerper sansene fungerer sikkert i festlige lag, men fakta er fakta. Danske pensjonskasser vurderer å gå ut av havvind (og én har gjort det) på grunn av manglende avkastning. Er det da norske investorer griper muligheten?
Jan Emblemsvåg
