Publisert 15. des. 2021 kl. 14.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 480 ord
RISIKO: Høy rente er en mager trøst om verdien på innskuddet reduseres til null, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gard Setsaas
Jeg har med stor interesse lest Marius Blaker Høgevold og Jon Kåre Stenes innlegg her i Finansavisen om desentralisert finans (DeFi). Jeg vil sette søkelyset på et produkt som tilbys både via desentraliserte og ikke-desentraliserte plattformer, nemlig å få rente på utlån («staking») av kryptovaluta.
Håvard Utne Terland. Foto: Privat
Høgevold, medforfatter av innlegget og driftsdirektør i den største kryptovalutabørsen i Norge, bekrefter nemlig på Twitter at de i innlegget sikter til blant annet staking av stablecoins som et produkt de mener norske sparebanker bør vurdere å tilby kundene sine: «Dere kunne gitt kunder 10-50x høyere avkastning/rente på innskudd gjennom å låne ut innskuddene i DeFi. Altså konvertere NOK til f eks stablecoins og låne ut dette».
Jeg mistenker at en del økonomer som leser dette allerede nå er fristet til å legge fra seg avisen, da høyere rente betyr høyere risiko. Enten det, eller så har kryptomarkedet klart å koke opp gratis lunsj. Vel, jeg tror det ikke før jeg får det servert.
Om bitcoin for eksempel mister en betydelig del av verdien sin over en kort periode, kan slike innskudd gå tapt
Ved å låne ut stablecoins, altså kryptovaluta som har som hensikt å ha en fast pris (oftest 1 dollar) kan man få høye renter, ofte over 3 prosent. Nøyaktig hvor disse rentene kommer fra kan være vanskelig å se, men i beste fall betales de av motparter som bruker coinsene for å ta (ofte girede) posisjoner i kryptomarkedene. Som sikkerhet for disse lånene stilles stort sett kryptovaluta, gjerne bitcoin, justert for en såkalt haircut: lånene er altså «oversikret», for at man skal tåle visse svingninger i prisen til for eksempel bitcoin. Selv med denne sikkerheten er det klart en stor motpartsrisiko involvert i staking av stablecoins. Om bitcoin for eksempel mister en betydelig del av verdien sin over en kort periode, kan slike innskudd gå tapt.
Det er også en annen, ofte underkommunisert risiko involvert ved staking av stablecoins, nemlig at selve stablecoinen man låner ut på et tidspunkt kan stoppe å være stabil. Tether, som utsteder av den største stablecoinen USDT, med rundt 75 milliarder enheter i omløp, gir for eksempel kundene sine ingen garantier for at man skal kunne selge 1 USDT for 1 dollar i fremtiden, og jeg er ikke alene i min bekymring om at Tether på et tidspunkt kan bli insolvent.
I dag blir prisen på USDT opprettholdt av automatiske market-makere. Det er derimot klart at om disse skulle slite med likviditetsproblemer, er det definitivt mulig at kjøp/selg-spreaden kan eksplodere, altså at det i verste fall kan blir umulig å hente mer enn kanskje noen cent fra hver USDT. Om man konverterer norske kroner til USDT og låner dem ut, blir selv 10 prosents rente en mager trøst om verdien på innskuddet, målt i norske kroner, er nær null.
Håvard Utne Terland
Stipendiat i matematikk ved NTNU