I en serie ledere i Finansavisen er det fremkommet betimelig kritikk av rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om ulikhet i Norge. I det som etter hvert er blitt kjent for de fleste av avisens lesere, har forskerne i SSB lagt til inntekt i form av fordel ved å eie egen bolig og tilbakeholdt utbytte i aksjonærenes selskaper. Og så lenge denne såkalte inntekten ikke er beskattet, fremstilles skattesystemet som regressivt: Jo rikere du er, jo mindre skatt betaler du i andel av inntekten.
Rent juridisk er det liten tvil om at kritikken Trygve Hegnar kommer med mot en slik regnemåte er riktig. Aksjonærer i små og mellomstore bedrifter har ingen garanti for at utbytte vil komme. Og selv etter at utbyttet er vedtatt og sågar mottatt, er det mange aksjonærer som ikke tør å bruke av dette i fullt monn, i tilfelle bedriften de eier – og familien muligens har eid i generasjoner – skulle få økonomiske utfordringer som fører til at det oppstår et kapitalbehov og pengene må skytes inn igjen. Aksjeselskapet er et eget juridisk subjekt som står til ansvar for egne skatter og avgifter, gjeld og forpliktelser.
Noen av de rike, derimot, benytter aksjeselskaper som pengebinger. Da kommer tankesettet til SSB-forskerne mer til sin rett
Nå er det imidlertid slik at om jeg personlig kjøper en tomt og selger denne med gevinst, må jeg skatte av denne inntekten det året dette skjer. Gevinsten, fratrukket skatt, kan jeg bruke til forbruk, eller nye investeringer. Skatteamnestiet, om man kan kalle det det, gjelder innen kalenderåret.
Noen av de rike, derimot, benytter aksjeselskaper som pengebinger. Da kommer tankesettet til SSB-forskerne mer til sin rett. Er man organisert med en holdingstruktur, ender enkelte med at de sitter med 100 prosent av aksjene i et selskap som omtrent utelukkende eier en bankkonto med et gitt antall millioner kroner i innskudd. Og så lenge gevinsten står i aksjeselskapet, må ikke aksjonæren betale inntektsskatt, og han har en mulighet til å selv bestemme når pengene skal komme til beskatning, det vil si når det skal tas utbytte. Generalforsamlingen utgjøres av ham selv. Skatteamnestiet er med dagens regler i et evighetsperspektiv.
I praksis vil det være svært vanskelig å skille denne type aksjeselskaper fra andre aksjeselskaper, og å ha ulik beskatning på slike selskaper, kunne ha gjort fordelen med å organisere eierskapet av virksomheter i holdingstrukturer tilnærmet verdiløs, og ikke ønskelig. I et land uten arveavgift, står man muligens igjen med at formuesskatten er verktøyet som kan brukes til å utjevne noen forskjeller mellom de rikeste og de fattigste av oss. Driftsmidler kan verdsettes med betydelig rabatt, illikvide aksjer til skattemessig verdi, likvide aksjer og bankinnskudd uten rabatt, og en formuesskatt som hever avkastningskravet nok til at midlene settes i arbeid eller tas i utbytte.
«Tvinges» du til å ta et utbytte på 100 millioner kroner, vil en formuesskatt på 2 prosent på de høyeste formuene redusere årlig formuesskatt med cirka 700.000 kroner, i og med at staten stikker av med 35 millioner i utbytteskatt. Klarer du å oppnå en høyere avkastning ved å beholde pengene i aksjeselskapet, er du tjent med å la dem stå, men da får staten i hvert fall en større andel i form av mer formuesskatt.
Torgeir Dalseth
Økonomisjef i en SMB-bedrift og statsautorisert revisor
