<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 13. jan. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
ANTI-GEORGISME: I Norge stimulerer vi eiendomsspekulasjon ved null skatt på egen boliggevinst, men straffer hardt leietagere med skyhøy skatt på arbeid, skriver Jan Ludvig Andreassen (t.h.). Her sammen med Trygve Hegnar under Finansavisens investordager i fjor. Foto: Eivind Yggeseth

Et manglende perspektiv i boligpolitikken

Kryptoverdenens egen Snusmumrikken her, for å gi noen kommentarer til professor Sløving og redaktør Huggnarr i boligdebatten.

Her kommer det litt uhøytidelige kommentarer fra min side, men hos meg er det aldri spøk uten alvor.

Saken er den at Norge ikke har hatt noen klar og tydelig eksplisitt boligpolitikk, bare en implisitt en med tydelige konsekvenser. En politikk som gjerne kan belyses ved hjelp av brettspillet Monopol. Et spill som i sin originale utgave het The Landlord’s Game. Det var utviklet som et pedagogisk hjelpemiddel for å vise hvor urettferdig et system med store utleiere, som klemte gørra ut av leietagere, i realiteten var. I Norge stimulerer vi eiendomsspekulasjon ved null skatt på egen boliggevinst, men straffer hardt leietagere med skyhøy skatt på arbeid.

Spillets tragiske utfall, der hvor den som eier minst er dømt til å tape, ble en inspirasjon for bevegelsen rundt Henry George, som anbefalte høye eiendomsskatter, men få eller ingen skatter på inntekt. Denne georgismen preget også samfunnsdebatten i Norge når det gjaldt vannkraftutbygging på 1900-tallet, og lever og ånder fremdeles i USA. Florida har høye eiendomsskatter, men lav skatt på inntekt.

Et siste alternativ er å leve som Snusmumrikken. Forlat hus og hjem, ta fiskestangen med deg mens du røker din pipe, alltid på tur til en avisredaksjon som trenger et leserinnlegg

Mye av den opplevde urettferdighet i Norge, ved at baker og smed betaler høy husleie ut av egen lomme etter surt opptjente hardt beskattede inntekter, vil Henry George kunne ha hatt sterke utsagn om!

Løsningene har alltid ligget opp i dage. Å endre det norske skattesystem i Georges ånd, alternativt å ta mer av Norge i bruk:

Den norske formue i bolig og fritidsbolig kan på slumpmål anslås til 10.000 milliarder kroner. Hvis du tar en skattesats på 5 promille av dette, har du 50 milliarder du kan bruke på å kutte inntektsskatter og øke trygder.

Oslos beboelige areal er 150 kvadratkilometer av våre totalt 330.000. Hvorfor alle partier, inklusiv Senterpartiet, tror at Norge er tjent med å bombardere Oslo sentrum med prestisjebygg og vanvittig sløsing med skattebetaleres midler av type regjeringskvartal, er en gåte for meg. Men det er lov å ta mer av Norge i bruk. Kjører du en time ut av sentrum til alle norske byer, finner du gratis tomt å bygge på. Problemet er at ingen politiske partier ønsker å bygge her. De vil til sentrum, alle som én!

Et siste alternativ er å leve som Snusmumrikken. Forlat hus og hjem, ta fiskestangen med deg mens du røker din pipe, alltid på tur til en avisredaksjon som trenger et leserinnlegg.

Jan Ludvig Andreassen

Sjeføkonom i Eika Gruppen