Omstilling passer sjelden godt.
Se på elbilrevolusjonen. Da stortingsflertallet i 2016 bestemte at alle nye personbiler og lette varebiler skulle være nullutslipp fra 2025, hadde Tesla Model 3 knapt blitt avduket.
Model 3 er en av grunnene til at 2025-målet nå er innen rekkevidde. Åtte av ti privatpersoner som kjøpte bil i fjor, valgte elbil. Model 3 var årets suverent mest populære, med over 12.000 solgte.
Omstillingen har også sin bakside. I år kan vi nå 500.000 elektriske personbiler. Når man i tillegg skal elektrifisere industrien, skaper det store utfordringer for strømnettet
Den vellykkede omstillingen av bilparken er et resultat av både rask teknologisk utvikling og at det er ført en politikk med mye gulrot og litt pisk. Elbileiere har nytt godt av avgiftsfritak, gratis bompasseringer og ferdsel i kollektivfelt, men de har også måttet endre vanene sine. Svippturen innom bensinstasjonen har blitt en nøye planlagt reiserute med innebygde lade- og spisepauser.
Omstillingen har også sin bakside. I år kan vi nå 500.000 elektriske personbiler. Når man i tillegg skal elektrifisere industrien, skaper det store utfordringer for strømnettet.
Vi er et homogent land. Vi gjør ting samtidig, enten det er å lade elbilen, spise ribbe eller pinnekjøtt på julaften (79 prosent av oss, ifølge YouGov), eller se premieren av «Mesternes mester» (1,3 millioner nordmenn).
Hvis alle gjør det samme samtidig, trenger vi et strømnett som er dimensjonert for slike «topper» – korte perioder med høyt forbruk. Det krever investeringer i mangemilliarders-klassen, som sendes til deg i form av dyrere nettleie, og store naturinngrep som sendes til fremtidige generasjoner.
Alternativt, hvis vi blir flinkere til å spre forbruket, trenger vi ikke like store investeringer i strømnettet.
1. januar skulle nettopp en slik ordning innføres. Så kom rekordhøye strømpriser og en raskt forhandlet støttepakke med et hastevedtak om å utsette ordningen. Mange nettselskaper ble tvunget til å trekke i nødbremsen.
Den nye ordningen er blitt kritisert fra mange hold som forvirrende. Det er å undervurdere norske forbrukere på grensen til det fornærmende. Med den nye ordningen blir strømmen billigere på natten enn om dagen, og i helgene enn på hverdager. Det blir billigere å ta oppvasken og klesvasken på forskjellige tidspunkter enn å bruke mye strøm samtidig. Dag og natt, hverdag og helg. Dette er konsepter som de fleste nordmenn forstår.
Hvis vi ombestemmer oss i siste liten i denne saken, hvordan vil vi da håndtere de virkelig store valgene vi må ta i fremtiden
Til sammenligning har andre land i Europa innført ordninger med «rushtidsavgift» på strøm om morgenen og ettermiddagen, samt egne priser på helligdager.
I beste fall er utsettelsen av ordningen en overreaksjon fra myndighetene, som i vinterens andre dominerende sak, omicron-bølgen, er blitt kritisert for å være avventende og vinglende. I verste fall lover det dårlig for Norges omstillingsevne. Hvis vi ombestemmer oss i siste liten i denne saken, hvordan vil vi da håndtere de virkelig store valgene vi må ta i fremtiden –vanskelige saker som å heve pensjonsalderen, eller hvordan og hvor lenge vi fortsatt skal utvinne olje og gass på norsk sokkel?
Vi må bli flinkere til å spare strøm, og ordninger som belønner smartere strømforbruk er et av flere virkemidler. Hvis regjeringen mener alvor med klimamålene sine, må den tørre innføre de nødvendige tiltakene, også når det er upopulært.
Heldigvis lar ikke omstillingen seg stanse av at regjeringen nøler. Mange husholdninger vil undersøke mulighetene for energitiltak i egen bolig for å ruste seg før neste vinter. Nettselskaper og teknologibedrifter kommer sammen for å utvikle løsninger som forbedrer hvordan vi utnytter strømnettene og dynamikken i kraftmarkedene.
Dessuten blir nok den nye nettleieordningen innført senere i år, når strømprisen er lavere og saken har forsvunnet fra nyhetsbildet.
Da står det garantert flere titusen nye elbiler i ladekø.
John Markus Lervik
Adm. direktør i Cognite
