Oljeservice skal styrke leveransene til havvindparker, gamle landbaserte industrier skal bli grønnere, og nye grønne industrier skal vokse frem. Noen endringsprosesser trenger statlig starthjelp og drahjelp. Men det store, grønne skiftet kan ikke driftes med skattepenger. Løsningene må ha lønnsomhet som mål. Ellers går det ikke.
Bunnfast havvind er alt lønnsom, under forutsetning at produksjonen og distribusjonen får en rolle i havvindsatsingen vi nå ser i vårt nordsjønaboskap, som Danmark, Storbritannia og Nederland
Å endre en fossildrevet økonomi til en fornybar økonomi handler først og fremst om økende utslippsfri elektrifisering, med vannkraft, havvind og solkraft. Om vi får det til, vil vi nærme oss klimamålene. Vi vil samtidig skape titusener av grønne industriarbeidsplasser. Det er viktig også i et rikt land som Norge, fordi olje og gass uunngåelig vil bli mindre dominerende som inntektskilde og arbeidsplass.
Utbyggingsplanene for havvind i Sørlige Nordsjø II og i Utsira Nord illustrerer mulighetene. Produksjonen av elektrisitet fra disse havvindparkene vil bidra til å øke det norske kraftoverskuddet. Det vil gjøre det mulig å mer-elektrifisere Norge ut over det vi greier med økt vannkraftproduksjon. Samtidig er det vår inngangsbillett til en ny energiregion i vårt nære naboskap gjennom et nordsjønett som uansett kommer. Spørsmålet er bare om Norge vil ha en hånd på rattet i utformingen av dette.
Lenge før vindturbinene i havet er operative omkring 2030, vil norsk leverandørindustri få inntekter gjennom utvikling av fundamenter, produksjon av komponenter, installasjonsarbeid, transport, elektrisk infrastruktur og andre innkjøp og oppgaver, som ingeniørtjenester og finanstjenester. Dessuten vil leverandørindustrien kvalifisere seg for en sterkere posisjon i et stadig større internasjonalt marked for bunnfast og flytende havvind.
Særlig viktig blir dette for industrien i Agder, Rogaland og Hordaland, men også på Nordvestlandet, i Kongsberg og i Oslo. Egentlig hele Norge. I 2019 omsatte leverandørindustrien for 397 milliarder kroner, og var dermed vår nest største næring.
Storsatsingen på havvind må, i likhet med leverandørindustrien, ha lønnsomhet som mål. Flytende havvind er en teknologi under utvikling med et foreløpig begrenset marked, og vil i en oppstartsfase trenge statlig støtte. Men bunnfast havvind er alt lønnsom, under forutsetning at produksjonen og distribusjonen får en rolle i havvindsatsingen vi nå ser i vårt nordsjønaboskap, som Danmark, Storbritannia og Nederland.
Ufattelig store investeringer styres nå inn i grønne satsinger i hele verden. Drivkreftene er de samme som i all næringsvirksomhet, at investeringene i hvert fall over tid blir lønnsomme. Uten et perspektiv om lønnsomhet vil investeringskapitalen tørke ut.
Havvindparkene her kan finansiere seg selv og attpåtil gi Norge store inntekter
De fleste skjønner at ingen vil drive et smelteverk med tap, bygge skip som man ikke tjener på, sette opp en ingeniørbedrift basert på permanent underskudd eller investere i en batterifabrikk uten utsikter til lønnsom produksjon og salg. De fleste vil nok også skjønne at det å produsere, distribuere og lagre fornybar kraft, som er så essensielt i det grønne skiftet, over tid må være lønnsomt. Også når den produseres i havvindparker i Nordsjøen.
Myndighetene har en sentral rolle i satsingen gjennom støtteordninger for teknologiutvikling, regulatoriske grep, offentlig/privat samarbeid, incentivordninger og innstramminger. Enova-støtte, elsertifikater og CO2-prising – for å ta noen eksempler. I andre land brukes statlige prisgarantier som drahjelp inntil virksomheten er lønnsom.
Prinsippet om lønnsom virksomhet må videreføres i det grønne skiftet. Det bør også ligge til grunn for hvilke løsninger myndighetene velger for utviklingen av havvind i Sørlige Nordsjø II. Å finansiere strømforsyning til Norge fra Sørlige Nordsjø II over statsbudsjettet, slik enkelte foreslår, er ganske meningsløst når havvindparkene her kan finansiere seg selv og attpåtil gi Norge store inntekter.
Steffen Syvertsen
Konsernsjef i Agder Energi
Tom Fidjeland
Adm. direktør i GCE NODE
