<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 22. feb. 2022 kl. 19.21
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 436 ord
INGEN NAIV TRO: Vi tror heller ikke at markedet er perfekt priset. Men det er betydelig risiko ved å være investert i selskaper som ikke driver bærekraftig, skriver artikkelforfatteren. Her fra India. Foto: Dreamstime

Det betyr noe hvor penger brukes, Espen Henriksen

Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI prøver å undergrave tiårs arbeid med bærekraftige investeringer, skriver Bård Bringedal i Storebrand.

Førsteamanuensis Espen Henriksen fremfører i Finansavisen 18. februar kritiske argumenter mot å investere penger i det han kaller «gode fond», altså fond som tar hensyn til bærekraft. Fondene han nevner ved navn er alle Storebrands nisjefond med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.

Mener Henriksen virkelig at verdens kapital ikke har noen som helst påvirkningskraft på omverdenen?

Bård Bringedal. Foto: Storebrand

Henriksens verden befinner seg i så fall langt unna det oppdraget EU har gitt finanssektoren. I EUs grønne giv understrekes et enormt behov for å flytte kapital til nødvendige investeringer i det grønne skiftet. Han er også langt unna den sterke og økende trenden blant store institusjonelle og etter hvert private investorer: de ønsker å investere i selskaper som posisjonerer seg for overgangen til et samfunn som når bærekrafts- og klimamålene.

Som investor har vi ingen naiv tro på at bærekraft automatisk fører til høyere avkastning. Det er både gode og dårlige selskaper innenfor gruppen av selskaper som løser bærekraftsutfordringer. Men vi ser tydelige politiske og økonomiske forpliktelser til reduserte utslipp og det å løse bærekraftsmålene, noe som gir gode investeringsmuligheter.

Når vi ender med å ekskludere et selskap, sender det et viktig signal til markedet og driver debatten fremover

Vi tror heller ikke at markedet er perfekt priset. Men det er betydelig risiko ved å være investert i selskaper som ikke driver bærekraftig. Det finnes selskaper som bidrar positivt og som er bedre posisjonert for overgangen til et samfunn som tar hensyn til klima- og bærekraftsmålene. Vi tror flere av disse har bedre fremtidsutsikter enn markedet forventer i dag. Avkastningen til et selskap, som Henriksen er opptatt av, er ikke bare avhengig av kapitalkostnaden. Mange høyt prisede selskaper, som dermed har lav kapitalkostnad, har gitt høy avkastning fordi de har vokst betydelig. De har vært godt posisjonert i et marked i vekst og hatt tilgang på kapital.

Henriksen problematiserer også at det ikke er mulig å påvirke selskapene i fondsporteføljene gjennom eierskapsutøvelse, fordi selskaper som gjør alt rett allerede tar hensyn til bærekraftsrisiko i sin drift. Men selskaper utenfor akademiske modeller gjør ikke alt rett. Det ser vi gang på gang når vi setter dette på agendaen i dialog med selskapene. Våre forvaltere har drevet aktivt eierskap i flere tiår, og anser dette som en viktig kilde til meravkastning.

Våre bærekraftsanalytikere har dialog med selskaper, gjerne gjennom store allianser, for å få dem til å forstå risikoen i sin drift. Og når vi ender med å ekskludere et selskap, sender det et viktig signal til markedet og driver debatten fremover. Alt dette mener vi skaper verdier for våre fondskunder og for samfunnet for øvrig.

Bård Bringedal

Leder for aksjeforvaltning i Storebrand