<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 23. feb. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 375 ord
IKKE BARE HER: Vi må tåle tyn i media, og bruke vår fritid til å stille forberedt til neste møte. Kjære stortingsrepresentant! Høres det kjent ut, spør artikkelforfatteren. Foto: Dreamstime

Stortingslønnen er høy nok

Uten de frivillige stopper Norge. Det bør Stortinget også ta med seg når «lønnsforhandlingene» skjer i vår, mener Kaja Langvik-Hansen.

14. februar har Finansavisen en leder som drøfter den kommende lønnsøkningen til alle stortingsrepresentantene. Igjen skal Stortinget øke sin egen lønn. Nå over 1 million.

En representant uttalte at det å sitte på Stortinget er en uhyre krevende jobb med mye papirarbeid og lange kvelder. Man skal stå i stormen og er på jobb hele døgnet.

Jeg er i jobb, er leder på to nivåer i en frivillig organisasjon og er vararepresentant til planutvalget i kommunen. Jeg bruker, som mange av mine frivillige «kolleger», både dag og natt, leser papirer og skriver store mengder innspill og deltar i det offentlige meningsskiftet. Det politiske systemet er avhengig av arbeidet frivillige gjør. Betalt for det? Tror jeg neppe kommer til å skje.

Kaja Langvik-Hansen. Foto: Gunnar Egeberg

Utfordringene er noen ganger at viktige møter skjer på dagtid. I fjor deltok det lokale Naturvernforbundet på en større konferanse i regi av forskningsinstitusjoner i Spania, Østerrike og Norge. Vi møtte med våre beste folk. Vi ble godt mottatt, kom på NRK TV, og ble intervjuet som en del av de viktige deltakerne på konferansen. Flott å bli sett og flott å bli invitert.

Men også her er det på ren dugnadsånd. Vi brukt seks arbeidsdager. En «kollega» lot sjarken ligge til kai, og jeg brukte fridager fra jobb. Jeg forstår etterhvert omfanget av det frivillige arbeidet. Og for en dugnadsånd vi har. Noen ganger synes jeg faktisk at vi burde få litt lønnskompensasjon når vi bidrar som en viktig del. Dette er noe som jeg som leder i organisasjonen løfter frem når det er mulighet for det. Vi har delvis kommet frem med budskapet – nå går flere møter på kveldstid.

Vi må ha troen på at det nytter. Vi må lytte til folk vi ikke er enig i, og vi må tåle at noen kamper vinnes og noen tapes. Vi må tåle tyn i media, og bruke vår fritid til å stille forberedt til neste møte. Kjære stortingsrepresentant! Høres det kjent ut?

Uten de frivillige stopper Norge. Å drive med politisk arbeid og delta i en nødvendig samfunnsdebatt er i hovedsak basert på en stor, nasjonal dugnad. Det bør Stortinget også ta med seg når «lønnsforhandlingene» skjer i vår.

Kaja Langvik-Hansen

Leder for Naturvernforbundet i Salten og Naturvernforbundet i Nordland