<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 28. mars 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 727 ord
TREHODET: Oljefondet er ett fond der en investeringsstrategi prøver å svare på tre målsetninger, skriver artikkelforfatterne. Her fra presentasjonen av fondets resultat for 2021 i januar. Fondssjef Nicolai Tangen (t.h.) i samtale med daværende sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: NTB

Fra oljefond til generasjonsfond

Oljefondet er et pensjonsfond, et reservefond og et fond for senere generasjoner. Kanskje det burde vært delt opp i tre forskjellige fond, skriver Lars Erik Aas og Truls Tollefsen i DNB.

Daværende sentralbanksjef Øystein Olsen understreket i sin årstale fondets rolle som generasjonsfond. Men han understreket også betydningen fondet har for finansiering ved ekstraordinære tilbakeslag i økonomien. Samtidig peker det offisielle navnet «Statens pensjonsfond utland» i retning av at fondet også skal finansiere norske arbeidstakeres opptjente pensjonsrettigheter.

Lars Erik Aas. Foto: Stig B. Fiksdal

Vi har tidligere påpekt at Holden-utvalgets anbefaling om å utrede en endring i handlingsregelen også bør se dette i sammenheng med statens faste forpliktelser. Dagens konstruksjon med en handlingsregel basert på realavkastning i fondet har tjent oss vel. Nå som Holden-utvalget ser på endringer i handlingsregelen, mener vi at de også bør se på statens regelstyrte forpliktelser. Her kan en belyse utviklingen over tid og ikke bare den årlige bruken over statsbudsjettet.

Nå som en stor del av utgiftene over statsbudsjettet er avhengig av avkastningen i fondet, mener vi det på tide å se kapitalforvaltningen og forpliktelsene i sammenheng
Truls Tollefsen. Foto: Stig B. Fiksdal

De faktiske forpliktelsene til Oljefondet er for mange litt uklare. Det som er klart, er at fondet over tid skal gi en avkastning som minst dekker målsetningene som ligger til grunn for dagens handlingsregel. Holden utvalget peker på at veksten i Oljefondets størrelse de senere årene har bidratt til at norsk finanspolitikk er mer og mer avhengig av avkastningen til fondet. Endringer i størrelsen på, og avkastningen på Oljefondet, vil kunne påvirke det finanspolitiske handlingsrommet fra år til år. Verdien av Oljefondet bestemmes av utviklingen i verdens kapitalmarkeder og kronekursen. Nå som en stor del av utgiftene over statsbudsjettet er avhengig av avkastningen i fondet, mener vi det på tide å se kapitalforvaltningen og forpliktelsene i sammenheng.

I dag er det om lag 11.500 milliarder kroner i Oljefondet. Det er derfor rimelig å legge til grunn at vi har mer enn nok midler til å dekke statens forpliktelser knyttet til pensjon

Ifølge Perspektivmeldingen er for eksempel statens pensjonsforpliktelser estimert til 9.200 milliarder kroner. Det er en god indikasjon på statens reelle forpliktelser til allerede opptjente pensjoner. I dag er det om lag 11.500 milliarder kroner i Oljefondet. Det er derfor rimelig å legge til grunn at vi har mer enn nok midler til å dekke statens forpliktelser knyttet til pensjon. Et pensjonsfond bør forvaltes på en måte som best mulig matcher risiko og utvikling i pensjonsforpliktelsene, noe som peker i retning av realinvesteringer som for eksempel aksjer.

Videre skal dagens oljefond også være et bufferfond for staten. Et slikt fond gir staten mulighet for å møte uforutsette kriser, som for eksempel en pandemi, eller andre økonomiske eller finansielle tilbakeslag av stort omfang. Hvor mye midler en trenger i et slikt fond er vanskelig å estimere, men med utgangspunkt i statsbudsjettet, som i dag er på over 2.026 milliarder, kan en peke i retning av estimater. Hvis en anslår at en trenger en buffer på om 20 prosent av statsbudsjettet, kan 400 milliarder være et slikt anslag. Et bufferfond bør forvaltes på en måte som sikrer både likviditet og lav risiko. I praksis betyr dette renteplasseringer med lav kredittrisiko.

Det vil da være 1.900 milliarder igjen til investeringer for neste generasjon. Det er mange som spør seg om hva vi skal leve av etter oljen? Et slikt fond bør derfor innrettes mot investeringer som kan komme neste generasjon til gode. Det må ha en lang horisont og også kunne investere i illikvide aktiva. Generasjonsfondet kan også ha rammer for risikokapital. Det er også nærliggende å tenke på bidrag i det grønne skiftet. Hvordan et slikt forvaltningsmandat skal utformes, er – som for dagens forvaltningsmandat – en politisk beslutning.

Et slikt fond stiller andre krav til både mandat, forvaltningsorganisasjon og investeringsprosess enn det som kjennetegner forvaltningen av dagens oljefond. Dette er en type forvaltning som ikke er egnet for styring gjennom referanseindekser som er vanlig for likvide markeder. I Nasjonalbudsjettet for 2022 ble nåverdien av staten netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslått til 3.200 milliarder kroner, noe som nok er et forsiktig anslag gitt den kunnskap vi har om energimarkedene i dag. Dette er midler som kan tilføres generasjonsfondet.

Oljefondet er ett fond der en investeringsstrategi prøver å svare på tre målsetninger. Egentlig er det tre forskjellige oppdrag som peker i retning av tre ulike fond som kan forvaltes på tre forskjellig måter. Vi mener det kan være tre forskjellige fond. En forvaltningsorganisasjon kan forvalte flere fond.

Lars Erik Aas

Truls Tollefsen

Wealth Management Investment Office i DNB