<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 29. mars 2022 kl. 19.19
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 561 ord
SVEKKEDE INCENTIVER: Kostnaden ved å vente på fradrag gjør noen lønnsomme prosjekter ulønnsomme etter skatt. Selskapsskatten gir altså svakere investeringsinsentiver enn en nøytral skatt, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Fradrag for selskapsskatt gir nøytral særskatt

Fradrag for selskapsskatt er nødvendig for at oljeselskapenes nye særskatt skal være nøytral. Staten må ta sin del av kostnaden ved ikke-nøytral selskapsskatt, skriver Åsmund Sunde Valseth.

Åsmund Sunde Valseth. Foto: Valseth Analyse

Finansdepartementet foreslo i høst å gjøre oljeselskapenes særskatt til en kontantstrømskatt. Lovendringene skal etter planen legges frem denne våren.

Etter omleggingen skal selskapsskatten trekkes fra i grunnlaget for særskatten. Det betyr at selskapene bare betaler særskatt av det som er igjen av overskuddet etter selskapsskatt. Samtidig økes særskatten til fra 56 til 71,8 prosent, slik at samlet skattesats forblir 78 prosent.

Dette er mer enn en teknisk endring. Fradrag for selskapsskatt er en forutsetning for nøytral særskatt.

Men først bakgrunnen for omleggingen:

  • Tidligere har det vært uenighet om hvorvidt særskatten er nøytral eller ikke, særlig knyttet til friinntekten.
  • Særskatten vært en periodisert skatt, der selskapene må vente på fradrag for investeringskostnader. I praksis må selskapene legge ut for statens andel av investeringskostnadene. Dette gjelder ikke prosjekter som omfattes av de midlertidige reglene fra 2020.
  • For at en periodisert skatt skal være nøytral, må selskapene kompenseres for denne ventingen. Kompensasjon har blitt gitt gjennom friinntekten, men det har vært uenighet om riktig størrelse på denne.
  • Omleggingen gjør særskatten til en kontantstrømskatt. Da vil staten løpende ta sin del av kostnadene. Dermed er det ikke lenger behov for kompensasjon for venting gjennom friinntekten, som avvikles.

Selskapene skal imidlertid fortsatt betale selskapsskatten, som ikke er nøytral. Blant annet er selskapsskatten periodisert, uten kompensasjon for venting gjennom friinntekt eller lignende.

Kostnaden ved å vente på fradrag gjør noen lønnsomme prosjekter ulønnsomme etter skatt. Selskapsskatten gir altså svakere investeringsinsentiver enn en nøytral skatt.

Dette gjelder både alle selskaper. Men oljeselskapene betaler mye av overskuddet i særskatt. Da må staten ta en del av kostnaden ved ikke-nøytral selskapsskatt, på samme måte som den tar en del av andre kostnader.

Når selskapsskatten trekkes fra, betaler staten i praksis 71,8 prosent av selskapsskatten. Det som da skjer er at staten også tar 71,8 prosent av kostnaden ved ikke-nøytral selskapsskatt. Selskapet sitter igjen med 28,2 prosent av selskapsskatten og av kostnaden ved at den ikke er nøytral, som skal dekkes av de 28,2 prosent det sitter igjen med av overskuddet – før selskapsskatt. Vi kan tenke på 71,8 og 28,2 prosent som henholdsvis særskattens og selskapets eierandeler.

Et eksempel: La et prosjekt være (1) lønnsomt etter selskapsskatt og (2) lønnsomt etter foreslått særskatt, men (3) ikke lønnsomt etter særskatt uten fradrag for selskapsskatt. Investeringskostnad er 10 milliarder kroner og inntekter 10,4 milliarder kroner. Overskuddet er 400 millioner kroner. La kostnaden ved ikke-nøytral selskapsskatt være 100 millioner kroner. Da får vi:

  • Selskapsskatt alene: Et selskap som bare betaler selskapsskatt sitter igjen med 312 millioner kroner av overskuddet etter skatt på 22 prosent, dersom selskapsskatten er nøytral. Men det er den ikke, og dette koster selskapet 100 millioner kroner. Prosjektet er imidlertid fortsatt lønnsomt, med et overskudd på 212 millioner kroner.
  • Selskapsskatt og nøytral særskatt: Et oljeselskap som også betaler særskatt sitter igjen med 88 millioner kroner av overskuddet etter skatt på til sammen 78 prosent, dersom begge skattene er nøytrale. Men selskapsskatten er ikke nøytral, og dette koster 100 millioner kroner. Selskapet må imidlertid bare dekke en andel på 28,2 prosent, fordi staten tar 71,8 prosent. Prosjektet er da fortsatt lønnsomt, med et overskudd på 59,8 millioner kroner.
  • Selskapsskatt og ikke-nøytral særskatt: Dersom oljeselskapet ikke får trekke fra selskapsskatten i grunnlaget for særskatten, må det ta hele kostnaden på 100 millioner kroner. Da blir prosjektet ulønnsomt, med et underskudd på 12 millioner kroner.

Åsmund Sunde Valseth

Samfunnsøkonom og daglig leder i Valseth Analyse, arbeidet tidligere med petroleumsskatt i Finansdepartementet