FNs klimapanel lanserte mandag før påske siste del av sin sjette klimarapport. Vi vet nå hva som må til for å nå Parisavtalens klimamål for å begrense global oppvarming til 1,5 grad eller 2 grader innen 2030, samt målet om netto nullutslipp innen 2050. Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned. Dette har stor betydning for næringslivet.
For å nå målene kreves det umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer. Klimarisiko og naturrisiko er blitt begreper de fleste næringslivsledere kjenner godt til, og investorer tar i større og større grad beslutninger med disse risikoene i mente.
Her er noen tiltak alle virksomheter bør implementere i sin strategi og forretningsmodell fremover.
Alle norske virksomheter må gjennomgå sitt energiforbruk, og sette mål om 50 prosent reduksjon av sine utslipp innen 2030. De selskapene som lykkes med dette, er de som gjennomfører ulike typer energibesparelser for å redusere utslipp i bygg, i produksjon, i datalagring, elektrifisering av transport, samt andre energitiltak.
Å sikre bruk av fornybar energi i alle ledd er særlig viktig for denne omstillingen. Da hjelper det at fornybar energi som solkraft og vindkraft aldri har vært billigere, med rundt 85 prosent prisreduksjon det siste tiåret.
FNs klimarapport understreker viktigheten av at alle virksomheter bidrar til overgangen til en sirkulær økonomi. Circular Norways rapport fra 2020 viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. Det betyr at 97,6 prosent av materialene våre aldri kommer seg tilbake i økonomien.
Norske selskaper bør gjennomgå sine verdikjeder, anskaffelser, produksjonsprosesser og avhendelser for å sette inn tiltak for mer sirkulære kretsløp og mer effektive materialstrømmer. Å redusere forbruk er essensielt for å redusere klimagassutslipp de neste tiårene.
Produktene våre må dermed også vare lenger og lettere kunne repareres. Hele livsløpet til en vare må tas under lupen i overgangen til en mer sirkulær økonomi.
En av forutsetningene for å nå klimamålene er permanent fjerning av karbon fra atmosfæren. Teknologi som fjerner karbon direkte fra luften er en viktig investering fremover, og norsk næringsliv bør ta del i disse investeringene der det er mulig og bidra til å drive arbeidet med karbonfangst og lagring (CCS) fremover.
Til slutt må alle virksomheter ta på alvor hvilket avtrykk de har på naturområder knyttet til sin drift. Der hvor påvirkningen er negativ må tiltak iverksettes så fort som mulig, for å ivareta vårt biologiske mangfold.
I tillegg kan alle virksomheter jobbe for bedre rammebetingelser fra politikerne våre for overgangen til et mer bærekraftig samfunn med et lavere klimaavtrykk.
Klimapanelet, med 700 eksperter fra 90 land, understreker at det vil være økonomisk lønnsomt å investere i klimatiltak. Det å la være vil bli betydelig dyrere. Her ligger det store muligheter for virksomheter til å jobbe smartere og mer effektivt. De selskapene som ikke gjennomfører tiltak, vil etter hvert bli tvunget av økende reguleringer, en økende CO2-avgift og mer omfattende kundekrav.
Fremover blir det spennende å se hvilke nye industri-eventyr, gründervirksomheter, ny teknologi og nye løsninger som norsk næringsliv vil gå i bresjen for, i tråd med den nye rapporten. Her ligger det et stort potensiale.
Det positive med FNs klimarapport er at den viser at løsninger finnes. Norsk næringsliv vil være en stor del av disse løsningene. La oss gå foran å vise resten av verden hva vi står for.
Elisabeth Nissen Eide
Bærekraftssjef i Atea
