Musk som Twitter-eier

Årets stille påskeuke ble innledet med bråk. 14. april, ti dager etter at Elon Musk kjøpte 9,2 prosent av Twitter-aksjene, annonserte han at han ønsker å kjøpe hele selskapet for 43 milliarder dollar og ta det av børs. Mens det kan være en god idé for Musk, er det en dårlig idé for alle oss andre.

Twitter-aksjen hadde sin toppnotering 26. april 2021 (USD77,06). 1. april i år sto aksjen i USD39,3 – ned nesten 50 prosent. Da Musk gikk inn 4. april, steg den til USD49,97 – opp 27 prosent. Etter ønsket om å overta hele selskapet, har markedets reaksjon vært blandet. Åpenbart er investorene usikre på hvordan de skal forholde seg til nyheten.

Twitter-styrets reaksjon på annonseringen kan også være en indikasjon på hvordan vi bør tenke om dette. Selskapet utløste en giftpille slik at eksisterende aksjonærer vil få tilbud om å kjøpe sterkt rabatterte aksjer hvis en enkeltaksjonær passerer 15 prosent. Når markedet flommer over av rabatterte aksjer vil det bli mye dyrere, om ikke umulig, for Musk å ta over selskapet. Men ingenting er umulig for en som ikke liker å tape og som har tilgang på kapital fra andre kilder.

Min bekymring er ikke hva Elon Musk, Twitter-styret eller investorene taper eller vinner, men det prinsipielle ved at en global medieplattform eies av en person som selv velger styret han vil rapportere til. Effektiv, rettferdig og transparent konkurranse mellom aktørene, med en viss styring fra myndighetene, har gitt oss uendelig mye godt gjennom tidene. For eksempel holdt Charles Darwin sitt arbeid om utviklingslæren for seg selv, upublisert, i 20 år før han hørte at en kollega fremmet en lignende teori. Det fikk ham til å skrive «On the Origins of Species». Den bitre kranglingen mellom oppfinnerne Nikola Tesla og Thomas Edison bidro til at vi fikk på plass byggesteinene til vår elektriske og digitalt drevne økonomi.

Rivalisering mellom aktørene er helt sentralt for å drive utvikling og innovasjon. Innen leiebilmarkedet skapte Avis en kampanje basert på at de var nummer to i bransjen: «When you’re only No. 2, you try harder!» I Norge har Kiwi utfordret Extra og Rema 1000 med sitt uttrykk «Vi gir oss aldri på pris!». Avis og Kiwi jobber hardt for å bli bedre på ting som er viktig for kundene – noe som presser de andre i bransjen til å innovere – til glede for kundene.

Dessverre viser historien at lysten på å konkurrere avtar når man nærmer seg toppen hvor man gradvis blir mer opptatt av å forsvare seg. I Norge har drosjenæringen vært dyktige i sin kamp for å opprettholde monopolet og bekjempe tiltak for å skape mer konkurranse og innovasjon i næringen. Innen teknologisektoren vet vi at Facebook kjøpte opp brysomme konkurrenter og at Apple har skapt en tilnærmet monopolistisk markedsplass på sin App Store. Amazon og Alphabet (Google) har «tatt» markedet for netthandel og informasjonssøking, noe som gjør det vanskelig for andre å komme til.

Et Musk-eid Twitter handler ikke bare om innovasjon for bedre funksjoner i appen eller i andre SOME-apper, men også om «free speech» under et redaktøransvar. Et realistisk spørsmål er om Elon Musk som eneeier og redaktør av Twitter, vil åpne Trump sin Twitter-konto igjen? Mens Trump kan generere økt Twitter-aktivitet og annonseinntekter for Musk, kan det også lede til ytterligere polarisering og destabilisering av samfunn.

Til slutt: Når samme person som eier selskapet har redaktøransvaret , er det grunn til bekymring. Professor David Kirsch ved University of Maryland fant at automatiserte pro-Tesla Twitter-kontoer er ansvarlige for 20 prosent av twittermeldingene om Tesla, og at lanseringen av disse robotene korrelerer med økninger i selskapets aksjekurs. Men det er ikke bare roboter. Si noe negativt om Elon Musk på nettet, og Tesla-supportere kommer etter deg med sine kommentarer. Alle som forteller deg at dette er «ytringsfrihet», vil ikke ha frihet, de vil ha makt via eliminering av konkurrerende selskaper eller ytringer.

Frie markeder er et gode, men de må reguleres for å sikre konkurransen, innovasjon, og «free speech»! Derfor er Musk og Twitter en dårlig kombo.

Professor Tor W. Andreassen, NHH Foto: Iván Kverme

Tor W. Andreassen

Professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole