<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 5. mai 2022 kl. 22.47
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 634 ord
Samarbeidet godt: Under coronapandemien hadde ikke Norge klart jobben uten private aktører, skriver NHOs Ole Erik Almlid og Karita Bekkemellem. Foto. NTB

Samarbeid med private aktører gir kortere helsekøer

Private helseleverandører fyller viktige hull i den offentlige kapasiteten, skriver Ole Erik Almlid og Karita Bekkemellem.

Norge er avhengig av private helse- og omsorgsaktører. Disse samles nå i NHOs nye landsforening Geneo, for å sikre nordmenn enda bedre tjenester— i dag og i fremtiden.

NHO Geneo er en helt ny landsforening som favner bransjene som følger oss gjennom livet. Fra trygg og god oppvekst for barn og unge, via forebyggende helse og trening, behandling og rehabilitering, nye medisinske løsninger og til god omsorg og varme hender når et langt liv nærmer seg slutten. Landsforeningen samler bredden i helse- og velferdsnæringen​, med rundt 980 medlemmer og over 15 000 årsverk.

Behovet for helsetjenester øker, samtidig som sektoren vil stå overfor store omstillinger i tiden som kommer. Det offentlige er – og skal være - ryggraden i det norske velferdstilbudet, men vi trenger et godt og sterkt samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å levere og utvikle morgendagens velferdstjenester. Det er dette samarbeidet som har vært med på å bygge det samfunnet vi kjenner i dag, og som vi har en lang tradisjon for.

De private innslagene i helse og velferd fyller essensielle hull. De oppstår der det offentlige ikke har kapasitet eller mulighet til å gi en fullverdig dekning, eller de tilbyr alternativer som gir brukerne større kontroll over sitt eget liv.

Når NHO nå styrker sin satsing på helsenæring, velferd og oppvekst, er dette også en styrke for trepartssamarbeidet og for god dialog mellom bedrifter, arbeidstakere og myndigheter. Samtidig samles gode krefter for å skape flere arbeidsplasser, eksportinntekter, mer verdiskaping og — aller viktigst — mer velferd og bedre helse.

Et fellesskap av aktører kan engasjere seg i samarbeidet om å korte ned helsekøer, sikre tilbud til våre eldre og utvikle det norske velferdssamfunnet. Velferdsmiks er en velprøvd norsk tradisjon som har tjent oss vel. Den har sikret både nok kapasitet og alternativer. Og den gjør at alle får noe å strekke seg etter, både det offentlige og private, til beste for de som skal ha tjenestene: pasienter, kunder og brukere.

Under pandemien har dette samarbeidet vært avgjørende, blant annet for å sikre tilgang til medisinsk utstyr, hurtigtester, utvikling av vaksinasjonsprogram, testing og vaksinering, avlasting av helsevesenet og annen pasientbehandling. Det norske samfunnet hadde ikke hatt mulighet til å håndtere pandemien uten private helseaktører, og pandemien er kun et frempek på fremtidens utfordringer. Også i hverdagen finnes det mange eksempler på at tjenestebehovet aldri hadde vært dekket uten private – enten det er barnehager, rusomsorg eller fastleger.

I Perspektivmeldingen fra 2021 skisseres noen av utfordringene samfunnet står overfor de neste tiårene, i etterkant av koronapandemiens herjinger med allerede tynnslitte budsjetter. Vi får større behov, for få hender og mindre penger. Det krever en kraftsamling om å utvikle nye løsninger. Samtidig har Norge Europas raskest voksende eksportgap, i en tid hvor vi skal omstille økonomien til å bli mindre oljeavhengig. Helse- og omsorgsnæringen bidrar ikke bare til økt verdiskaping, flere jobber og eksportinntekter, men de bidrar også til å dekke behovene her hjemme.

Ifølge Kantars helsepolitiske barometer for 2022 er det en rekordhøy andel av befolkningen som mener at oppgavene i helsetjenestene er vår største utfordring. To år med pandemi har satt sine spor, og stadig flere nordmenn mener at det offentlige helsevesenet ikke vil klare seg uten hjelp fra private aktører. Samtidig mener 75 prosent at det ikke spiller noen rolle hvem som leverer de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene, så lenge kvaliteten på tjenestene er gode.

Det norske samfunnet står overfor store utfordringer vi kun kan løse i fellesskap. Sysselsetting, verdiskaping, eksport, opprettholdelsen av et verdensledende helsetilbud kombinert med en kommende eldrebølge og fremvekst av livsstilssykdommer, er bare noen av dem.

NHO Geneo er opprettet av denne grunn. For å bidra til at det norske velferdssamfunnet kan videreføres gjennom samarbeid. Norges styrke ligger i fellesskapet.

Karita Bekkemellem, konstituert direktør i NHO Geneo, og Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO. Foto: NHO

Ole Erik Almlid

adm. direktør, NHO

Karita Bekkemellem

konstituert direktør, NHO Geneo