KjøpLogg inn
Publisert 13. mai 2022 kl. 18.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 531 ord
Enorm usikkerhet: Vil Elon Musk bruke sitt Twitter-kjøp til å bedre eller forverre vilkårene for sann informasjon, spør Arvinn Gadgil i FN-organet UNDP Oslo Governance Centre. Foto: Reuters

Kan litt kvitter ødelegge demokratiet?

Vil Elon Musk benytte Twitter-kjøpet til å begrense desinformasjon og hatytringer i sosiale medier, spør Arvinn Gadgil, UNDP Oslo Governance Centre.

Troverdig informasjon fortrenges av desinformasjon. Online innhold kanaliseres gjennom internettplattformer som prioriterer sensasjonelt, emosjonelt og splittende innhold. Statlige og ikke-statlige aktører legger inn propaganda i informasjonsøkosystemet og tradisjonelle redaksjonelle kontroller – for økonomisk, politisk eller ideologisk gevinst. Resultatet er at folk i økende grad utsettes for falsk, villedende eller manipulert informasjon. Det truer demokratiet.

I en undersøkelse gjennomført av FNs utviklingsprograms Oslo Governance Centre om coronainformasjonen via sosiale medier i Latin-Amerika viste det seg at mer enn 2 prosent av alt innhold var direkte falsk eller feilaktig. I 2018 fant en uavhengig undersøkelse bestilt av Facebook at nettstedet hadde blitt brukt til å oppfordre til vold mot rohingya-minoriteten i Myanmar. I India har en økning i lynsjinger og hatkriminalitet siden 2017 vært knyttet til feilinformasjon spredt gjennom Facebook og WhatsApp. 

Under det amerikanske presidentvalget i 2016 var cirka 15 prosent av brukerne som twitret meldinger om valget såkalte «boter» (en form for roboter) og mange mener disse påvirket valgutfallet. FNs generalsekretær Antonio Guteres har uttalt at informasjonsforurensning er en «eksistensiell risiko for menneskeheten».

For å få teknologien til å fungere for, og ikke mot, demokratiet, er det avgjørende at forsvarere av demokratiske verdier og menneskerettigheter presser på for reguleringer og selvreguleringer som kan gi mer reell frihet. Regjeringer, organisasjoner, teknologiselskaper og sivilsamfunn må komme sammen for å skape en ansvarlig, demokratisk og sikker teknologisk utvikling.

Eierne av de store teknologiselskapene har et spesielt ansvar for å sikre at sine selskaper bidrar til demokratisk utvikling. Twitter er langt fra det største teknologiselskapet – de har blant annet langt færre brukere enn for eksempel Facebook. Men Twitter er ett av de viktigste fordi mange av deres brukere har makt og innflytelse.

Foreløpig vet vi ikke hvilken retning Elon Musk vil ta selskapet, og det er ikke min rolle å hverken gi noen spådom eller ha noen meninger om hvem som eier Twitter. Men jeg kan gi tydelige råd basert på vår globale forskning og kontakt med myndigheter i mer enn 170 land:

1. Verdsett sannheten! Vi kan ikke forvente at demokratiet skal overleve i en verden der sannheten er valgfri og løgner ikke får noen konsekvenser. Twitters rolle i å fremme ytringsfrihet er derfor avgjørende. Ved å sørge for at standarder og algoritmer følger internasjonale menneskerettigheter og setter offentlige fellesinteresser først, kan Twitter fremme ytringsfrihet.

2. Vær åpen og ansvarlig! Prinsippene for åpenhet og ansvarlighet må veves inn i Twitters algoritmer, produkter, prosesser og retningslinjer. Twitter bør være åpen om hvordan de modererer innhold, deler informasjon (inkludert private data fra brukere) og om hvordan kunstig intelligens teknologier og automatisering brukes på plattformen.

3. Vis solidaritet! I stedet for mengde, søk kvalitet. Twitter bør fremme trygg, respektfull og tolerant deltagelse i demokratiske prosesser. Det største paradokset med ytringsfrihet er at én persons tale kan kneble en annens. Ikke la Twitter-algoritmer kunstig forsterke de høyeste stemmene på bekostning av de som ofte er stemmeløse. Gjør det motsatte. Vær plattformen som løfter de som ikke har en plattform, men fortjener å bli hørt.

Dersom Musk følger disse rådene kan Twitter bli det Twitter-fuglens designer Doug Bowmann sa at selskapets logo skulle illustrere, nemlig «the ultimate representation of freedom, hope and limitless possibility».

Arvinn Gadgil, direktør, UNDP Oslo Governance Centre. Foto: UNDP

Arvinn Gadgil

Direktør ved UNDP Oslo Governance Centre