Dot comeback i fornybarsektoren

Mange skuffede investorer har opplevd dramatiske fall i flere av ESG-aksjene som har blitt notert på Euronext Growth. Et av industriområdene som har fått mest juling er «plastic-to-fuel» sektoren som flere mener fortjener kritikk for optimistiske skaleringsplaner og oppblåste verdsettelser tilrettelagt av oppstemte meglerhus. 

Nå har analytikerkorpset i de samme meglerhusene gått fra eufori til melankoli - nesten så man skulle tro hele finansbransjen led av en kollektiv bipolar lidelse. Det er kanskje på tide å berolige de mest negative med at bærekraft og sirkulærøkonomi er kommet for å bli.

Enkelte trekker sammenligninger til dotcom-boblen på slutten av 90-tallet, og det er absolutt relevant for ESG-selskaper med krakk i aksjeverdiene det siste året. Relevant er også det faktum at dotcom-selskapene med substans overlevde krasjet, og hele internett-sektoren kom ufattelig sterkt tilbake. Sannsynligvis vil vi se et comeback i flere av selskapene i fornybarsektoren. Kanskje blir det i de sterkest industrielt fundamenterte prosjektene innen havvind, hydrogen, karbonfangst eller batteriproduksjon. 

Selv har jeg stor tro på «plastic-to-fuel» sektoren fordi plastavfall har blitt en enorm problemstilling i Europa, og EU-kommisjonen er en sterk driver i det europeiske markedet med direktiver, incentiver og sanksjoner for hvordan man skal øke resirkuleringsgraden av kommunalt avfall fra cirka 33 prosent til 65 prosent innen 2035.

Årlig genereres det over 29 millioner tonn plastavfall i Europa. En tredel av dette plastavfallet, cirka 10 millioner tonn, er definert som egnet for kjemisk resirkulering. I overført betydning er det nok energi i plastavfallet til å fylle opp tanken på 100 millioner biler. Et samlet presse- og analytikerkorps ser imidlertid ut til å ha tatt de mørkeste brillene på når de kritiserer de norske pionerene i sektoren for oppstartsproblemer på nylig etablerte industrianlegg. Oppstartsproblemer hører all industrivirksomhet til. Leser man norsk petroleumshistorie ser man at myndighetene ga konsesjoner for oljeleting til en rekke aktører allerede i 1965, og først etter at de hadde boret 32 tørre hull kom endelig resultatene på Ekofisk i 1969.

Vi må ikke gå så dypt inn i børsdepresjonen at svartsynet ødelegger for nye norske industrivirksomheter i ESG-sektoren. I tilfellet kjemisk resirkulering av plastavfall, så er bransjen i full utvikling i Europa. Etablerte aktører som britiske Plastic Energy har allerede to kommersielle anlegg i drift, og de planlegger en stor industriell utrulling i samarbeid med flere av de kjente aktørene innen petrokjemisk industri og olje og gass. I november i fjor hentet de 145 millioner euro til videre ekspansjon til det de mener er en kommende storindustri.

På et nylig avholdt bransjeseminar i regi av Nordea Markets ble kjemisk resirkulering av plast omtalt som «oljeleting på land.» Det er svært gode og lønnsomme estimater for driften som overgår mange av de konkurrerende fornybarsektorene. Samtidig er «plastic-to-fuel» sektoren en industri som passer perfekt til vår norske industrikompetanse fra olje- og gass- kombinert med vår dype ekspertise innen raffinering. Den kompetansen lar seg ikke stoppe av 32 tørre hull eller noen få tekniske oppstartsproblemer.

Morten Wiese, Astrum Group Foto: Anders Horntvedt

Morten Wiese

Adm. direktør Astrum Group