Har Forbrukertilsynet tatt for hardt i?

I påsken sendte Forbrukertilsynet ut varsel om overtredelsesgebyrer til tre aktører i kosmetikkbransjen. De er anklaget for å ha drevet salgsmarkedsføring med fiktive førpriser. Den samlede størrelsen på gebyrene er på 8 millioner kroner. Dette er enestående i norsk sammenheng. Tidligere gebyrer for brudd på markedsføringsloven har stort sett ligget på mellom 70.000 og 250.000 kroner, mens det høyeste noensinne var på 1,2 millioner kroner. 

For ett av selskapene som har blitt varslet om gebyr utgjør det varslede gebyret på 2 millioner rundt 3 prosent av omsetningen i 2020, og 66 prosent av overskuddet for samme år. Kun få uker etter dette varselet fikk tre strømselskaper et samlet gebyrkrav på 3 millioner kroner for bruk av mangelfullt dokumenterte billigst-påstander i markedsføringen.

Det er grunn til å tro at Forbrukertilsynet med denne hevingen av gebyrnivået har forskuttert gjennomføringen av EUs moderniseringsdirektiv. Direktivet skal styrke håndhevingen av EUs regler om forbrukerbeskyttelse og var sist på høring i 2020–2021.

Barne- og familiedepartementet skrev i sitt høringsnotat at dagens gebyrnivå kun tilsvarer en svært liten prosentandel av den årlige omsetningen til store selskaper. Videre skrev departementet at utmålingen i større grad burde ta i betraktning selskapenes omsetning for at gebyrene skal ha en avskrekkende effekt. I høringsnotatet har departementet foreslått et tak på gebyrer tilsvarende 4 prosent av overtrederens omsetning, eller 25 millioner kroner.

Tidligere praksis fra forbrukermyndighetene gir imidlertid ikke holdepunkter for at slike overtredelser generelt kan anses som de mest alvorlige bruddene på reglene om forbrukervern

Brudd på reglene om forbrukervern kan ramme forbrukerne på mange måter. I verste fall kan det være handlinger som innebærer en risiko for forbrukeres helse og sikkerhet. Fiktive førpriser og mangelfullt dokumenterte billigst-påstander er alvorlig. Tidligere praksis fra forbrukermyndighetene gir imidlertid ikke holdepunkter for at slike overtredelser generelt kan anses som de mest alvorlige bruddene på reglene om forbrukervern. 

Ett av de varslede gebyrene fra Forbrukertilsynet ligger alt tett opp mot maksgrensen på 4 prosent av overtrederens omsetning som er foreslått av departementet. Mye av handlingsrommet til å ramme de mest alvorlige bruddene på reglene om forbrukervern vil derfor være brukt opp, og de alvorligste overtredelsene i fremtiden vil kun få marginalt høyere gebyrer enn det som nå er varslet av Forbrukertilsynet.

Økonomiske sanksjoner som utmåles etter kriterier som er sammenfallende med de som brukes av Forbrukertilsynet er noe som brukes på mange samfunnsområder for å ivareta viktige interesser. Eksempler er vern mot miljøforurensing, ivaretakelse av arbeidstageres sikkerhet, mattrygghet, og allmennhetens sikkerhet i forbindelse med anleggsarbeid. Det gir ikke mening å sammenligne alvorligheten av regelovertredelser på såpass ulike samfunnsområder, men det nye gebyrnivået til Forbrukertilsynet er høyt. Også sammenlignet med saker der overtredelser har resultert i dødsfall og alvorlig skade.

Det blir spennende å se om det forhøyde gebyrnivået vil stå seg dersom det bringes inn for Markedsrådet og rettsapparatet.

Vincent Tsang, forretningsadvokat i Virke. Foto: Virke

Sverre McSeveny-Åril, advokat i Virke. Foto: Virke

Vincent Tsang

forretningsadvokat, Virke

Sverre McSeveny-Åril

advokat, Virke