Finansdepartementet besluttet i desember 2020 at systemrisikobufferen skulle økes fra 3 prosent til 4,5 prosent med effekt fra 31.12.2022 for standardbanker. Dette gjelder de aller fleste av landets banker, unntatt de ni IRB-bankene som beregner egne risikovekter på engasjementene sine.
I november 2021, altså cirka ett år etter Finansdepartementets beslutning, utsatte Europakommisjonen implementeringen av et revidert Basel-regelverk (omtalt som Basel IV). Det reviderte regelverket planlegges nå implementert fra 1.1.2025, mot tidligere 1.1.2023. Det inkluderer en ny risikosensitiv- standardmodell, som vil gi standardbankene vesentlige lettelser i kapitalkravene.
Med andre ord ligger det nå an til at bankene vil få en vesentlig skjerpelse i kapitalkravet 31.12.2022, og deretter en stor lettelse i 2025/2026. I årets Finansmarkedsmelding skriver Finansdepartementet: «Regjeringen legger stor vekt på å bidra til likest mulig regulering for norske og utenlandske banker i Norge, og for små og store banker. Her er innføringen av en utvidet SMB-rabatt, samme systemrisikobufferkrav for norske og utenlandske banker og en ny og mer risikofølsom standardmetode for kapitalkrav viktige tiltak. Regjeringen vil fortsette å bruke det nasjonale handlingsrommet i EØS-reglene til å sikre en god regulering tilpasset nasjonale forhold.»
Fra et markedsperspektiv er det tre åpenbare konsekvenser som er lite belyst i debatten foreløpig:
For bankene, deres ansatte, og ikke minst bankenes kunder, vil en avklaring være positivt og gi forutsigbarhet. For meg virker det åpenbart at en utsettelse vil være riktig slik at økningen kommer på samme tidspunkt som lettelsene fra den nye standardmodellen. Hvis det ikke kommer en slik utsettelse, vil det bli dyrere lån og mindre tilgang på kreditt i resten av Finansminister Trygve Slagsvold Vedums periode.
Joakim Svingen
Analytiker, Arctic Securities
