<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 10. juni 2022 kl. 22.25
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 633 ord
Forsøkes regulert: Men IMO-forslagene for å få ned utslippene vil treffe dårlig, skriver Engebret Dahm. Illustrasjonsfoto: Reuters

Ikke gjør den samme tabben to ganger, IMO!

Foreslåtte regler fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), vil gjøre det vanskeligere for bransjen å kutte utslipp, skriver Engebret Dahm.

Et strengt globalt klimaregelverk trengs for redusere karbonfotavtrykket til shipping-industrien. Mens dette skrives, diskuterer medlemslandene i IMO innføring av en global klimagassavgift for skipsfarts-industrien. En slik avgift er definitivt noe denne næringen trenger. Hvis den utformes på en god måte, kan en slik avgift være med på å drive bransjen mot utslippskutt, blant annet ved å skape insentiver for økt effektivitet og tilrettelegge for utvikling og bruk av nullutslippsløsninger- og drivstoff.

Til tross for at store deler av bransjen stiller seg bak arbeidet med å utforme en global klimagassavgift, er det utbredt bekymring for prosessen og reguleringen som ligger an til å oppstå fra denne. IMOs nye obligatoriske minimumskrav for karbonintensitet i shipping, som trer i kraft i 2023, setter IMO på en farlig kurs. Det nye IMO-kravet bygger på skipenes rangering i henhold til den såkalte Carbon Intensity-indikatoren (CII), som tar utgangspunkt i en svært upresis beregning basert på den teoretiske lastekapasiteten til et skip, uten å ta høyde for transportarbeidet som faktisk utføres. Disse beregningene ser i stor grad bort fra skipenes operasjonelle effektivitet og skaper en rekke feilslåtte insentiver, noe som vil gjøre det vanskeligere for sektoren å ta grepene som trengs for å kutte utslipp.

To forslag til utforming av en global klimagassavgift for shipping-industrien – et lagt fram av Kina og støttet av Brazil, Argentina, Sør-Afrika og De forente arabiske emirater, og et av to forslag nylig lagt fram av Japan – skaper bekymring. Begge ønsker å inndrive avgifter fra skip med utgangspunkt i den ovennevnte CII-rangeringen. Hvis et slikt forslag blir grunnlaget for karbonavgiften som implementeres, kommer klimareguleringen til å straffe skipene og selskapene med de laveste utslippene per tonn transportert last – og til syvende og sist favorisere tomme skip. Denne tilnærmingen er sikkert velment, men den er helt bak mål. Det er som om International Air Transport Association (IATA) skulle introdusert et nytt regelverk som gjør det lønnsomt å fly halvtomme jumbojetter rundt omkring i verden.

Det er et betydelig potensial for å kutte karbonutslipp i shipping gjennom kraftige forbedringer i både skipenes energi og operasjonelle effektivitet. Uten vesentlige effektivitetstiltak blir det vanskelig for shipping å lykkes med overgangen til nullutslippsbrensel, som kommer til å være to-tre ganger dyrere enn dagens fossile løsninger. Å innføre et mangelfullt reguleringsregime som ikke fokuserer på viktigheten av utslippskuttende effektivitetstiltak, vil sakke ned sektorens overgang til fullskala bruk av fornybare energikilder. Så enkelt er det, dessverre. Derfor oppfordrer vi den norske regjeringen til å jobbe tett med partnere i EU og Storbritannia for å sikre at nye karbonskatter og reguleringer i shipping-sektoren blir ansvarlig utformet og praktisk gjennomførbare. Som representanter for store sjøfartsnasjoner, har lederne fra disse landene et stort ansvar.

Hvordan kan et mer konstruktivt regime se ut? I stedet for å legge til rette for regler som virker mot sin hensikt, burde IMO heller se til EU. Fra 2023 blir shipping sannsynligvis en del av EUs marked for handel med kvoter for utslipp av klimagasser (ETS). Dette betyr at betalte karbonavgifter vil kobles opp mot hvert enkelt skips faktiske utslipp. En slik regulering gjør to ting samtidig: Den skaper et praktisk avgiftsregime for utslippskutt, og den viser at både rene karbonskatter og kvotehandelsordninger knyttet opp mot skipenes faktiske utslipp er praktisk mulig å innføre.

En slik tilnærming vil drive hele shipping-næringen i riktig retning. Den vil stimulere til samarbeid mellom lastekunder og redere, noe som igjen vil føre til økt effektivitet i hele næringskjeden, og den vil føre til økt investering i morgendagens utslippsfrie drivstoffsløsninger.

En sektor som i dag står for nesten tre prosent av verdens utslipp av klimagasser, trenger et strengt og nøye utformet sett med regler og insentiver. Dårlig utformede kompromisser, på den andre siden, vil bare forsinke omstillingsarbeidet som både sektoren og verden trenger.

Engebret Dahm, adm. direktør i Klaveness Combination Carriers. Foto: Klaveness Combination Carriers

Engebret Dahm

Adm. direktør, Klaveness Combination Carriers