KjøpLogg inn
Publisert 29. juni 2022 kl. 22.19
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 564 ord
Trenger bredde: Offentlig sektors strenge kompetansekrav hindrer rekruttering av blant annet innvandrere til IT-bransjen, skriver Henriette Høyer. Foto: Dreamstime.com

Stenger vi døra for innvandrere?

Vi må ikke legge listen for å få jobb så ekstremt høyt. Det er viktig at man ansetter ulike typer mennesker, skriver Henriette Høyer.

Nåløyet for å kunne bidra med IT-kompetanse i offentlig sektor er for trangt. Det offentlige etterspør mastergrad, 3 års ansiennitet og gode norskkunnskaper. Slik lukkes døra for mer kapasitet og mangfold i IT-bransjen.

Nylig fikk en kollega av meg en telefon. En syrisk IT-ingeniør var på jakt etter jobb. IT-utdannelsen var fra hjemlandet, men i løpet av de siste to årene hadde vedkommende fullført et IT-rettet fagskoleprogram. Med andre ord, en solid kompetanse som kunne vært nyttig for Norge.

Utfordringen vår er at denne type IT-konsulenter er vanskelig å sysselsette. Offentlig sektor stiller strenge krav til kompetanse og erfaring. I et normalt offentlig anbud kreves det som regel 5 års IT-utdannelse på universitetsnivå kombinert med flere års relevant arbeidsfaring. På toppen av dette kreves det gode norskkunnskaper. I sum betyr det at vi som konsulentselskap ikke kan tilby den syriske IT-ingeniøren jobb.

NHO beregner at vi i Norge vil mangle 40.000 datahoder i 2030, og Manpowers ferske undersøkelse viser at 80 prosent av IT- og teknologiselskapene har problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft

Å lage plass til ham og hans kompetanse er viktig av flere grunner. Det åpenbare er at vi har skrikende mangel på IT-folk. NHO beregner at vi i Norge vil mangle 40.000 datahoder i 2030, og Manpowers ferske undersøkelse viser at 80 prosent av IT- og teknologiselskapene har problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft. Så bør vår bransje, i likhet med mange andre deler av arbeidslivet, bidra til å inkludere innvandrere. Data og teknologi er fag mange har forutsetninger for å lære seg, men da må vi ikke legge listen for å få jobb så ekstremt høyt.

Det kanskje viktigste argumentet er likevel behovet for mangfold i IT-bransjen. Vi tenker ofte på teknologi som noe nøytralt. Men slik er det ikke. Digitale løsninger er ikke mer nøytrale enn informasjonen vi mater maskinen med, eller programmererne som bestemmer hvordan informasjonen skal tolkes, eller interaksjonsdesignere som bestemmer brukergrensesnittet.

Digitalisering er makt og former fremtiden vår. Dersom de som skal løse IT-oppgavene ser verden på samme måte, vil de ikke klare å løse oppgavene for de som ser den annerledes.

Mangel på mangfold i teknologi kan derfor føre til ytterligere sosiale ulikheter. Jeg er for eksempel langt fra den eneste kvinnen som har irritert meg over at den personlige hjemmeassistenten Google Home, utviklet av menn, bedre adlyder mannlige bass-stemmer.

Vi må forsterke jakten på mangfold i IT-bransjen. For å kunne sette sammen heterogene team er det viktig at man ansetter ulike type mennesker. Vi skal ikke bare ha god balanse mellom kjønn på arbeidsplassen, men vi bør også ansette med ulik etnisitet, ulike utdanningsveier, og arbeidsbakgrunn.

Rekruttering i tech-bransjen må altså være noe langt mer enn pizzakvelder for studenter med toppkarakterer fra NTNU og UiO

Den første utfordringen går til den største innkjøperen av IT-tjenester, offentlig sektor. Når de ikke ser godene av å lage team av ulik bakgrunn og erfaring, er det vanskelig for oss å ansette mer mangfoldig. Offentlig sektor bør derfor være rausere og mer fleksible i sine kravspesifikasjoner, og vi tar gjerne en dialog om hvordan vi kan få det til uten å senke kvaliteten.

Så må vi som selskap og bransje ta ansvar selv. Det betyr at vi bør se på alternative karriereløp og mer bedriftsintern opplæring. Rekruttering i tech-bransjen må altså være noe langt mer enn pizzakvelder for studenter med toppkarakterer fra NTNU og UiO.

Henriette Høyer, kommunikasjonsdirektør i Bouvet ASA Foto: Bouvet

Henriette Høyer

Kommunikasjonsdirektør i Bouvet ASA