<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 7. juli 2022 kl. 15.51
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 479 ord
Mer variasjon: Det har vært bygget lite i Groruddalen og lite i hele byen for den raskt voksende eldre befolkningen, skriver James Stove Lorentzen. Foto: Iván Kverme

Det bygges ikke nok «riktige» boliger

Vi må bygge flere boliger tilrettelagt for eldre, leilighetsbygg med noe mindre leiligheter, større fellesområder og diverse tjenester, skriver James Stove Lorentzen (H).

Nejra Macic i Prognosesenteret kommer med interessante tanker om boligbyggingen i Oslo. Hun mener at vi bygger for mange «homogene» medianboliger, mens vi bør bygge mer heterogent, altså flere rimeligere og dyrere boliger. Jeg vil legge til at vi bør i tillegg i større grad bygge boliger tilpasset fremtidige behov, la meg forklare.

Hva er utfordringen i Oslo i dag? De fleste vil si at det er for vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn i markedet. Da kan en enkel løsning være å bygge flere boliger spesielt for dette segmentet, altså mindre og rimeligere. 

James Stove Lorentzen. Foto: Oslo Høyre

Men er det eneste mulighet? La oss se litt på befolkningsutviklingen i Oslo. Fra 2021 til 2031 vil antall unge som kan tenkes å være førstegangskjøpere, her definert som aldersgruppen 25-29, utgjøre 73.860 individer, mot 74.000 i 2021, altså ingen vekst. Gruppen 50-89, utgjorde i 2021 195.000 mot forventet 229.000 i 2031, en vekst på 17,5 prosent. Mange i den eldre gruppen bor i større boliger, de har nådd en alder hvor barna har flyttet ut, de er kanskje lei hagearbeid, er pensjonert, oppholder seg deler av tiden i en annen bolig.

Hvilke muligheter gir dette oss? Dette åpner store muligheter for økt dynamikk i markedet, hvis vi bygger de rette boligene. Vi må bygge flere boliger spesielt tilrettelagt for eldre, noe i retning av de pluss-prosjektene som flere utbyggere har lansert i markedet. Leilighetsbygg med relativt noe mindre leiligheter, større fellesområder, bemannet resepsjon og diverse tjenester. Disse bør ligge sentralt plassert ved bydelssentre, som Røa, Vinderen, Sæter, Hoff som gode eksempler. 

Ønsket effekt er at de friske eldre flytter fra sine rekkehus, villaer, større leiligheter som så blir tilgjengelig for nye generasjoner småbarnsforeldre, disse flytter ut av sine mindre leiligheter, som blir åpne i markedet for unge par, som flytter ut av sin første leilighet som blir tilgjengelig for førstegangskjøperen. Men denne dynamikken er ikke begrenset til vestkanten. I Groruddalen har det vært bygget lite de seneste 30 årene, det er mange små leiligheter og få alternativer for dem som ønsker å flytte lokalt inn i større enheter. 

I en annen artikkel forrige uke kunne vi lese at det er lite flytting mellom øst og vest. Det er ikke så unaturlig, folk liker å bosette seg i sitt nærområde hvor de har familie og venner. Derfor trenger vi flere småhus og rekkehus også i Groruddalen. Der er det flere store områder som skal bygges ut de neste ti årene. Vi i Høyre har foreslått at vi må bygge mer variert, ikke la disse områdene bli dominert av 4-8 etasjers punkthus/lameller, men også bygge større enheter tilpasset småbarnsfamilier.

Det blir kanskje noe færre enheter med disse tankene, men det blir et tilbud bedre tilpasset etterspørselen og økt dynamikk i markedet, slik kan vi beholde småbarnsfamiliene som nå flytter fra byen samtidig som vi øker tilbudet til førstegangskjøperne.

James Stove Lorentzen

Leder av Byutviklingsutvalget, Oslo bystyre