Tøffere krav må til

Det grønne skiftet handler om mer enn å håndtere global oppvarming, energikrise og materialmangel. Økte klimakrav til bygg-, eiendom- og anleggsnæringen skaper arbeidsplasser, gir høyere skatteinntekter og øker konkurransekraften internasjonalt.

Regjeringen har lovet å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og bygg-, anlegg og eiendomsnæringen (BAE), Norges største fastlandsnæring, må utvilsomt ta en sentral rolle for at målene skal innfris. Men det går ikke uten at politikerne stiller tøffe krav.

Enkle tiltak som bruk av lavkarbonbetong, lavtemperaturasfalt og resirkulert stål har allerede gitt resultater, men det er på langt nær nok. Et problem er at klimaloven kun omhandler Norges direkte utslipp, mens de indirekte utslippene, utslipp med opprinnelse utenfor Norges grenser, holdes utenfor klimaregnskapet.

Ta for eksempel ståloverbygningene som produseres på mange av våre store fjordkryssinger. Disse brubjelkene produseres som regel ved asiatiske verft og skipes rundt halve jordkloden, uten at dette påvirker de direkte utslippene i Norge. Dermed vil det alltid være fordelaktig å velge brubjelker produsert i Asia. Hva om vi krever reduserte utslipp på brubjelker og lignende produkter? Vil da vår verftsindustri være konkurransedyktig?

I andre tilfeller kan det være snakk om enklere problemstillinger, som at lysarmaturer i tunneler skrotes fordi det på papiret er billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Hva om man tok skatteinntekter, moms og verdien av meningsfylt arbeid med i beregningen? Tøffere krav til BAE-næringen skaper arbeidsplasser og gir høyere skatteinntekter, samtidig blir det totale klimagassutslippet lavere.

Mye bunner i en grunnleggende silotenkning der hver part har ansvar for sitt eget budsjett og sin egen bunnlinje. Men hva om vi alle kan tjene mer, hva om 1 pluss 1 blir mer enn 2? Kontraktene må i større grad åpne for endringer underveis i for å høste av muligheter som kommer fra nye produkter, løsninger eller tilstøtende prosjekter. Det må stimuleres til og kreves økt samarbeid mellom kontraktsparter.

Kravene som nå kommer i forbindelse med det grønne skiftet vil koste. Entreprenørene må drifte og vedlikeholde både en fossil og en elektrisk maskinpark. Klimasmarte materialer, særlig energiintensive materialer som aluminium, stål og betong, prises høyere. Kortreiste materialer laget med fornybar kraft gir lavere utslipp, men ikke alltid lavere kostnad. Velger vi da det billigste eller det mest klimavennlige alternativet? Det billigste for byggherrer og entreprenører er ikke alltid det beste for samfunnet på sikt.

Vår erfaring som rådgiver er at planlegging og grundige undersøkelser reduserer klimagassutslippene og gir besparelser når prosjektene realiseres. Vi erfarer også at bransjen strekker seg langt innenfor kostnadsrammene, men når pengesekken er tom kuttes det over en lav sko. Klimagassutslipp, gjenbruk eller energiforbruk er da ikke lenger en del av beslutningen.

Vi må utvikle et næringsliv som leverer lavest mulig klimagassutslipp totalt sett. Da må både direkte og indirekte utslipp telle som likeverdige utslipp, og det må stilles krav om lavere energiforbruk og økt andel gjenbruk. Da får vi en bransje som vil kunne konkurrere enda bedre på et internasjonalt marked, når kravene nå skjerpes ytterligere.

Egil Hogna konsernsjef i Norconsult Foto: Johnny Syversen

Egil Hogna

Konsernsjef i Norconsult

Ketil Søyland, prosjektdirektør Bærekraft, Norconsult Foto: Norconsult

Ketil Søyland

Prosjektdirektør Bærekraft i Norconsult