At strømprisene er så høye at mange husholdninger og bedrifter får problemer med å betale regningene gjør det nødvendig med avhjelpende tiltak fra myndighetene. Tiltakene bør i størst mulig grad støtte oppunder den ønskede langsiktige utviklingen og gjøre oss bedre rustet til å møte lignende situasjoner i fremtiden. Ved å bruke midler fra strømstøtteordningen på energieffektivisering vil vi skape en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel på nasjonalt nivå, og gjøre den enkelte bedrift eller husholdning mindre sårbare for svingninger i prisen.
I juli måned alene kostet strømstøtten i prisområde NO1 og NO 5 (Oslo og Bergen) om lag 970 millioner kroner per TWh forbruk, og nær to milliarder kroner per TWh i NO2 (Kristiansand). I en situasjon med vedvarende høye priser over flere år, vil altså hver TWh i redusert forbruk nå, spare staten for milliardbeløp over tid.
At myndighetene hjelper folk og bedrifter med å håndtere utgiftene i en akutt situasjon, gjennom å subsidiere strømregningen er fornuftig. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig, og også gjøre investeringer som reduserer fremtidig strømforbruk og dermed fremtidige utgifter.
Et vedvarende kraftunderskudd får åpenbart uheldige konsekvenser for strømprisene og gjør at vi risikerer at viktige industrietableringer går tapt.
Dette bør også ses i sammenheng med to andre forhold. Det første er at Norge går mot kraftunderskudd i Sør-Norge i 2026, ifølge Statnett. Et vedvarende kraftunderskudd får åpenbart uheldige konsekvenser for strømprisene og gjør at vi risikerer at viktige industrietableringer går tapt. Det andre er at stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Strømkrisen kan altså brukes til å unngå et fremtidig kraftunderskudd og sikre at vi når nasjonale mål om energieffektivisering, på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte.
I mars i år leverte NVE en rapport som viser at det lønnsomme potensialet for energieffektivisering ligger på 23,6 TWh, ikke medregnet solkraft og varmepumper i bygg, som med et konservativt estimat kan gi ytterligere 7 TWh.
Våre beregninger tilsier at for hver milliard myndighetene investerer i energieffektivisering og lokal energiproduksjon vil man utløse omtrent 0,5 TWh. Investeringen betaler seg tilbake i løpet av to år i prisområdet til Oslo og Bergen, og ett år i prisområdet til Kristiansand, hvis man legger regnestykket fra strømstøtten i juli til grunn.
Så kan det godt innvendes at regnestykket er mer komplekst, eller at markedet uansett oppmuntrer til slike investeringer nå. Men strømstøtten forstyrrer prissignalene, og det kan ikke være tvil om at én milliard til å opprettholde forbruket uansett er dårligere samfunnsøkonomi enn én milliard til å redusere det.
Tore Strandskog
Direktør for næringspolitikk i Nelfo
Rolf Iver Mytting Hagemoen
Daglig leder i Norsk Varmepumpeforening
Frank Jaegtnes
Adm. direktør i Elektroforeningen