Mange kommuner står uten fastlege, fastleger er utslitt, «ingen» nyutdannede vil arbeide som fastlege. Dette er kun noen av den siste tids nyhetstitler om tilstanden for fastlegeordningen. For mange pasienter og for lite tid skaper overarbeidede og slitne fastleger. I tillegg er ikke overskriftene og situasjonen noe som øker nyutdannedes lyst til å bli fastlege.
Nylig tok avdelingsdirektør Jon Stanley Fredriksen og avdelingsleder Sikke-Cathrin Duggan ved Nav Arbeidslivssenter i Øst-Viken til orde for økt bruk av bedriftsleger og bedriftshelsetjenesten for å avhjelpe presset på fastlegeordningen. Bedriftshelsetjenestens bransjeforening støtter initiativet. Det kan være en effektiv løsning på både kort og lengre sikt. 1,6 millioner norske arbeidstakere har stillinger eller arbeider i selskaper som er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste.
I utgangspunktet er bedriftshelsetjenestens oppgave å arbeide med å hjelpe arbeidsgivere og -takere til et trygt og helsefremmende arbeidsliv, gjennom å bidra til å sikre gode rutiner, oppfølging av kontrollsystemer og arbeid med forebyggende arbeid. I tillegg har mange virksomheter også ekstraavtaler for oppfølging av grupper eller enkeltmedarbeidere.
Som Navs representanter er inne på, er en del sykemeldinger i arbeidslivet ikke direkte relatert til skader, men til enten fysiske eller psykiske plager – eller begge deler. Noen ganger er de utløst av livssituasjonen medarbeideren står i, som ikke nødvendigvis er koblet direkte til arbeidssituasjonen, som sorg, syke barn eller samlivsbrudd. Utslitthet, ensomhet eller depresjoner derimot kan skyldes forhold på arbeidsplassen.
Både bedriftsleger og medarbeidere i bedriftshelsetjenesten har, til forskjell fra mange fastleger, god innsikt i både det fysiske og psykososiale miljøet på arbeidsplassen. Det gjør dem ofte bedre i stand til å stille diagnose, og ikke minst bidra til at de faktorene som har forårsaket plagene kan bli ettergått og eventuelt endret, spesielt når det gjelder sykdom forårsaket av psykososiale og fysiske forhold på arbeidsplassen (forhold knyttet til psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser står for cirka 70 prosent av langtidsfraværet). Alternativt kan de bidra til at medarbeideren kan få bedre tilrettelegging i sitt arbeid eller mulighet for å gjøre alternative oppgaver. I tillegg har bedriftslegen avsatt minst 20 minutter til hver pasient, ofte 30, noe som ikke er tilfellet for de mye mer tidspressede fastlegene.
Pasienten får raskere bistand, arbeidsgiverne får medarbeiderne tilbake raskere og fastlegene blir mindre belastet
Med en aldrende befolkning er det grunn til å tro at presset på fastlegene ikke vil avta, snarere tvert imot. Ved å utnytte mulighetene i bedriftshelsetjenesten vil i overkant av halvparten av Norges medarbeidere få tilgang til en lege raskere, få tilgang til behandling, henvisning eller en sykemelding som gjør vedkommende i stand til å komme tilbake i jobb raskere.
Bedriftsleger og spesialister i arbeidsmedisin er for eksempel vant med å bruke avventende sykmelding for å tvinge i gang dialogen med arbeidsgiver. Svært få fastleger benytter avventende sykmelding.
Løsningen har derfor en trippel bunnlinje. Pasienten får raskere bistand, arbeidsgiverne får medarbeiderne tilbake raskere og fastlegene blir mindre belastet og kan fokusere på pasientgrupper som ikke har tilgang til en bedriftshelsetjeneste eller har behov for bistand som ikke det er naturlig at en lege tilknyttet arbeidsplassen bruker tid på.
Pål Lillebø
Styreleder i Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening
