Hva skjedde, Vedum?

Hva har skjedd? Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) flirte og lo på NRK-Debatten da han påsto at han ikke hadde «snudd» i spørsmålet om havbruksnæringen skal beskattes med minimum 62 prosent. Det står det motsatte i partiprogrammet han gikk til valg på. Kanskje han har sitt eget «program», eller forstår han ikke bedre? Sviket mot hans eget partiprogram er totalt. Bruker finansministeren samme regnestav som den han brukte tidligere i år, når han beregner konsekvensene av det han nå foreslår?

Helge Singelstad. Foto: NTB

Ministeren skader ikke bare eget omdømme, men nasjonens omdømme. Hans flir etter verdikrakket i samfunnskritisk viktige selskaper var trist å se på. Hvor ligger Norge på tillitsskalaen i dag? Hvordan skal investorer vurdere den politiske risikoen? Denne typen nasjonalisering av verdier hører hjemme i stater jeg trodde vår nasjonale ledelse ikke liker å bli sammenlignet med. Det er flere enn oljefondsjefen som har fått behov for psykolog og mentaltrener gjennom arbeidsdagen etter dette.

Tillit bygges i millimeter og rives i kilometer

Norge har en finansminister som ikke forstår hvor kritisk viktig tillit er. Og det i et land som skal leve av en finansformue investert i globale finansmarkeder! Tillit bygges i millimeter og rives i kilometer.

I Hurdalsplattformen står det så fint at «Regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Forutsigbarhet og ansvarlig fremferd i skattepolitikk er kritisk viktig for næringslivet. Hvordan får dere økt skatt fra 22 prosent til 62 prosent til å passe inn i regjeringens «plattform»?

Vi har brukt tiår på å bygge en sjømatnæring som i dag er noe så unikt som en norsk, miljø/klimamessig og globalt konkurransedyktig matprodusent. Det har ikke vært enkelt, mange har gitt opp. Verdikjeden er enestående i verden.

Les også

Mer skatt fra de rike

Apropos gitt opp, statskontrollerte Norsk Hydro var i sin tid eier av verdens største produsent av laks, men fikk det ikke til og så ingen fremtid i havbruk. For ganske nøyaktig 22 år siden solgte Hydro-ledelsen, sittende i Oslo, sjømatsatsingen. Ledelsen forsto aldri at Hydro Seafood kunne skape grunnlag for sysselsetting, bosetting og verdiskaping for lokalsamfunn og aksjonærer.

De selskapene regjeringen nå vil ramme maktet ikke den gang å kjøpe Hydro Seafood da det ble solgt ut av landet til spottpris. Da hadde disse selskapene «null og niks», bortsett fra det Hydro manglet, nemlig kunnskap, utholdenhet og et hjerte for samfunnene langs kysten. Virksomhetene og arbeidsplassene langs hele kysten er tuftet på langsiktighet, kompetanse, tillit/kapitaltilgang og en ukuelig interesse for å utvikle våre kystsamfunn. Vi er slitne nå, slitne av det vi opplever som motarbeiding fra sentralt hold, enten det er fra byråkratiet, professoralt ekspertvelde eller nasjonale politikere.

Tenk om regjeringen kunne arbeidet med oss, våre ansatte og leverandører, ikke mot oss!

Hvorfor skal investeringskraften i sjømatnæringen kveles? Ja, for det er det som skjer når skattesatsen går fra 22 prosent til minimum 62 prosent. På toppen av dette må selskapene betale formuesskatt, utbytteskatt og produksjonsavgift. Skattesatsen passerer 80 prosent, hva skal vi kalle det? Hvorfor skal fremtidig utvikling av arbeidsplassene i de selskapene utenfor olje/gass som bidrar mest til velferdsstaten undergraves? Hva skal vi si til våre ansatte? Hva skal vi si til ungdommen som studerer for å skape ny industri og vil bo langs kysten? Er det ikke velferd at folk kan bo langs kysten uten statsstøtte?

Les også

Fryser investeringene i Norge: – Har ikke noe annet valg

Er dere beredt til en debatt om realiteter, hvem som bidrar med hva? Det er vi. Les offentlige ringvirkningsrapporter og årsrapporter fra det seneste året. Der vil dere eksempelvis lære at Lerøy (LSG) sysselsatte cirka 5.500 mennesker, har nær 20.000 eiere, balanse på 34 milliarder kroner, omsetning på 23 milliarder og et operasjonelt driftsresultat på 2,5 milliarder. Ja, LSG er stort og har et spredt eierskap, men hva er galt med det?

Det har vært krevende å utvikle verdikjeden/næringen som «står på pallen» målt etter bidrag til velferdsstaten, og det er vi stolte av. Tenk om regjeringen kunne arbeidet med oss, våre ansatte og leverandører, ikke mot oss! Fortsetter dere slik dere stevner, kan dette bli kostbart – ikke bare pekuniært for kommuner og velferdsstaten, også politisk. Vi er forpliktet til å si i fra.

Helge Singelstad

Styreleder i Austevoll Seafood