Økte strømpriser, gjennom strømregningen og som fordyrende innsatsfaktor i næringslivet, har bidratt til norsk nyfattigdom. I tillegg har strømprisene medvirket til renter som svir. Til sist har økte strømpriser og økte renter ført til at næringsdrivende nå nedskalerer nyttig produksjon og sender lønnstakere ut i arbeidsledighet.
Årsaken? Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel i et marked, eksempelvis Sør-Norge. Er det sørnorske markedet avskåret fra et annet, eksempelvis Kontinental-Europa, spiller tilbud og etterspørsel i det sistnevnte ingen rolle siden strøm da ikke omsettes over markedsgrenser. Om markedene integreres gjennom overføringskabler, vil prisen imidlertid bestemmes på bakgrunn av tilbud og etterspørsel i begge markeder. Antar vi videre at det ene markedet er større enn det andre, hvor overføringskapasitet økes og overføringsprisen senkes, vil prisfastsettelsen i det største fastsette prisen i det mindre.
I lys av dette vet vi at det sørnorske markedet er marginalt sammenlignet med det kontinentaleuropeiske, og økende overføringskapasitet og ditto lavere overføringspris forklarer økte strømpriser i Sør-Norge. En tilleggsforklaring er at prisen sør for oss nå er høyere enn før, men i fravær av utenlandskabler hadde Sør-Norge også vært skjermet mot denne økningen.
Nei, det er ikke vårt ansvar å avhjelpe andres dumskap når de bygger ned egen strømproduksjon
I et avgrenset marked bestemmes altså strømprisen av tilbudet der alene, hvor vannfyllingsgraden i en sørnorsk kontekst har mye å si. Den er nå normal for årstiden , og hadde vært høyere uten nettoeksport. Fra et tilbudssynspunkt hadde derfor sørnorsk strømpris uten kabler til det kontinentale Europa vært lavere enn ellers. Dessuten, i fravær av strømkabler til Nordsjøen hadde tilbudet av kraft til Fastlands-Norge vært enda høyere og strømprisen lavere.
Hva med nasjonal forsyningssikkerhet? Er det ikke bra å knytte seg til det europeiske markedet for import når egen forsyning svikter? For det første er det bedre å integrere det norske markedet, slik at ulike landsdeler kan ivareta hverandres forsyningssikkerhet. For det andre er ikke forsyningssikkerheten i det europeiske markedet særlig pålitelig, for å si det mildt. For det tredje kunne satsing på eksempelvis norsk gasskraft gitt økt forsyningssikkerhet.
Hva med solidaritetstanken? Burde ikke Norge avhjelpe blant annet Tyskland med energi? Nei, det er ikke vårt ansvar å avhjelpe andres dumskap når de bygger ned egen strømproduksjon, og avhengighet av russisk gass der har det for døve ører vært advart mot.
Etablering av utenlandskabler er politisk besluttet. I 2019 uttalte kronprins Haakon til tyske Der Spiegel at «én kabel ikke er nok. Men det er en begynnelse».
Norske politikere, hjulpet av lobbyister og kronprinsen som heiagutt, har derfor ansvaret for høy strømpris. Kronprinsen, i solidaritet med nyfattige landsmenn, bør derfor forstå at han har stått i bresjen for det som har medvirket til fattigdomsproblemet.
Jarle Aarstad
Dr. Oecon. og professor ved Høgskulen på Vestlandet
