Samtidig er verneprosessen gjennomført med mindre kostnader, betydelig færre konflikter og godt naturfaglig utbytte.Dette går fram av to rapporter som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fått utarbeidet om erfaringene med frivillig vern av skog. Den ene rapporten er en naturfaglig vurdering som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har foretatt av områder vernet ved frivillig vern. Den andre rapporten er en evaluering av arbeidsformen, og er levert av NINA og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).Rapporten fra NINA og NIBR viser at erstatningsbeløpene i gjennomsnitt er cirka 10 prosent høyere ved frivillig vern enn ved det tradisjonelle vernearbeidet som ble benyttet før 2003. Hittil er over 500 kvadratkilometer skog vernet ved frivillig vern. I tillegg er vel 330 kvadratkilometer skog tilbudt av skogeierne og er nå gjenstand for en formell verneprosess. Det arbeides også med å avklare tilbud om ytterligere 100 kvadratkilometer skog.Lavere kostnaderKostnadene i forbindelse med vernearbeidet - i rapporten kalt prosesskostnadene - ligger på cirka 20 prosent av totalkostnadene ved frivillig vern, mens andelen ved tradisjonelt barskogvern er om lag 35 prosent.Årsakene er først og fremst mindre konflikter, raskere saksgang, reduserte kostnader til skogtakster og rimeligere erstatningsprosesser. Dette betyr at en større andel av midlene til skogvern kan brukes til erstatninger ved frivillig skogvern, blir det påpekt i rapporten.