Entrepriserettslige konsekvenser av Dagmar

Entreprenørens rettigheter når stormen griper inn i byggeprosjektet

Ødeleggelser etter stormen Dagmar som herjet Norge desember 2011 - Foto: Scanpix
Næringseiendom

Artikkel av: advokatfullmektig Sigrid Nysted og advokat Arne Sørsdahl i Bing Hodneland advokatselskapEkstremvær - force majeureEkstraordinære værforhold har vært et tilbakevendende tema i 2011. Berits og Dagmars herjinger på tampen av året synliggjorde for alvor hvilke fysiske og økonomiske konsekvenser ekstremværet kan få i det moderne samfunn, med tiltakende bygging i strandsonen, utvikling av infrastruktur i sårbare naturområder osv.For byggverk under oppføring på utsatte steder representerer uværet en betydelig praktisk risiko - både for at videre arbeider forhindres eller vanskeliggjøres og for at allerede utførte arbeider skades eller ødelegges. På nærmere bestemte vilkår kan ekstremvær i form av storm, flom o.l. også få rettslige virkninger i kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør. Omlegging av kontrakter som følge av ekstraordinære begivenheter utenfor kontraktspartenes kontroll - gjerne kalt «force majeure» - har lang tradisjon i entrepriseretten.Standardkontraktenes reguleringFor tilfeller hvor uforutsette værvansker av uvanlig karakter utgjør en hindring for entreprenørens muligheter til å oppfylle sine kontraktsforpliktelser, er hovedregelen at entreprenøren har krav på fristforlengelse, men ikke på tilleggsvederlag.For totalentrepriser følger dette av NS 8407 pkt. 33.3, mens den tilsvarende bestemmelsen for utførelsesentrepriser finnes i NS 8405 pkt. 24.3. En parallell regel gjelder også i forbrukerentrepriseforhold i medhold av bustadoppføringsloven § 11. Bestemmelsene er sterkt inspirert av det såkalte kontrollansvaret i kjøpsloven § 27, og det er antatt at de må fortolkes og anvendes mer eller mindre likt - i alle fall ved spørsmålet om hvilke omstendigheter som gir rett til fristforlengelse.Dagmar og lignende ekstremvær ligger utenfor entreprenørens kontroll. Det er derfor rimelig at han fritas for misligholdsansvar når hans arbeider påvirkes av slike forhold. Den klare hovedregel er imidlertid at entreprenøren bærer risikoen for kontraktsarbeidene i utførelsestiden, og dette er bakgrunnen for at man ikke har villet velte konsekvensene av ekstraordinære værforhold i sin helhet over på byggherren ved å gi entreprenøren krav også på dekning av merutgifter.Et lite unntak fra hovedregelen om entreprenørens risiko gjelder etter det såkalte «katastrofeunntaket» i NS 8407 pkt. 19.1 og NS 8405 pkt. 17, som kort omtales til slutt i denne artikkelen.FristforlengelseNS 8407 pkt. 33.3 og NS 8405 pkt. 24.3 oppstiller fire vilkår for fristforlengelse: (1) Det må foreligge en hindring for entreprenørens fremdrift, (2) hindringen må ligge utenfor entreprenørens kontroll, (3) hindringen må være av en slik art at entreprenøren ikke burde ha tatt den i betraktning ved kontraktsinngåelsen, og (4) hindringen må være av en slik art at entreprenøren ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av den. Disse vilkårene er kumulative, dvs. at samtlige må være oppfylt for at rett til fristforlengelse skal inntre.Det er viktig å være oppmerksom på at krav om fristforlengelse pga. forhold som her omtalt, må varsles overfor byggherren uten ugrunnet opphold, jf. NS 8407 pkt. 33.4 og NS 8405 pkt.24.4. Dersom varsling unnlates eller varslingsfristen oversittes, vil retten til å kreve fristforlengelse gå tapt og entreprenøren kommer i mislighold hvis han ikke ferdigstiller arbeidene kontraktsmessig og til avtalt tid.Var Dagmar nok til å gi rett til fristforlengelse?«Ekstraordinære værforhold» er uttrykkelig nevnt i begge standardene som en omstendighet som kan utgjøre en relevant hindring. At det regner kraftig om høsten eller kommer et stort snøfall i oktober, vil imidlertid ikke kunne påberopes som grunnlag for fristforlengelse; slike værforhold er ikke uvanlige i Norge, og det forventes at entreprenøren gjør nødvendige foranstaltninger eller tar forbehold for disse tilfellene i forkant av arbeidenes oppstart.Med storm på linje med Dagmar, stiller det seg imidlertid annerledes. Det er her tale om værforhold av ekstrem og ualminnelige karakter, uavhengig av årstid og geografisk område. Dersom en slik storm skader entreprenørens arbeider, materialer eller utstyr, eller for øvrig utgjør en hindring for arbeidenes fremdrift, vil entreprenøren ha krav på fristforlengelse, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør at entreprenøren burde ha forutsett stormen ved kontraktsinngåelsen eller kunne ha forhindret de negative konsekvensene av den.Dekning av utbedringskostnader Ekstraordinære værforhold kan gi entreprenøren krav overfor byggherren ikke bare på fristforlengelse, men også på dekning av kostnader til utbedring eller omgjøring av skadede arbeider og materialer. Dette forutsetter imidlertid at de værforhold som har forårsaket skadene, kan karakteriseres som «naturkatastrofe », jf. NS 8407 pkt. 19.1 og NS 8405 pkt. 17. Det skal klart nok langt mer til for anvendelse av dette katastrofeunntaket enn for å tilstå entreprenøren forlenget byggetid, men det kan ikke utelukkes at Dagmar på sitt verste er tilstrekkelig.I praksis har katastrofeunntaket liten betydning, og behovet for regelen er i dag marginalt. De omstendigheter som kan komme i betraktning vil nemlig ofte være dekket av den forsikring som entreprenøren er forpliktet til å tegne etter NS 8407 pkt. 8.1 og NS 8405 pkt. 10.1.Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Sigrid Nysted og advokat Arne Sørsdahl i Bing Hodneland advokatselskap.

Nyheter
Politikk