DNB la i dag frem regnskapstall for sitt 2. kvartal.
i forhold til forventningene, men et resultat før skatt på 6.165 millioner kroner av totale inntekter på 11.226 millioner kroner er slett ikke ille.Sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi har studert kvartalsrapporten, og uttrykker forundring.- Vi er fortsatt forundret over at boliglånsøkere i så stor grad henvender seg til DNB, en av de dyreste boliglånsbankene i Norge, sier han til Hegnar.no.Krohn-Pettersen viser til at bankens flytende, effektive rente på 3,77 prosent for lån på to millioner kun holder til 61. plass av 120 banker på Norsk Familieøkonomis eget rentebarometer.- Denne kundegruppen alene står for det meste av resultatøkningen i DNB fra forrige kvartal, da vi ser at volumøkningen på boliglån i DNB er solid, sier han.Sjeføkonomen merker seg videre uttalelsene fra bankens finansdirektør Bjørn Erik Næss om synkende innlånskostnader.- Derfor vil en se økende renteinntekter på boliglån, som igjen gir mer positive rentemarginer fremover, sier DNBs finansdirektør ifølge Krohn-Pettersen.Han gratulerer DNB med solide resultater, og sender samtidig et ønske om at Norges største bank igjen blir å finne på topp 10-listen på rentebarometeret, ikke på en 61. plass.- Det bør i aller høyeste grad være rom for at DNB senker boliglånsrenten i nærmeste fremtid, hevder Krohn-Pettersen.Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB (bildet) hevder på sin side overfor Hegnar.no at banken «absolutt er konkurransedyktig på boliglån, også på pris».- Norsk Familieøkonomi må også huske på at norske forbrukere er opptatt av mer enn pris når de velger bank.- Det betyr faktisk noe for folk at DNB holder åpent døgnet rundt, at vi er tilstede på over 2.000 steder landet over, og at du kan få boliglån på dagen uten å måtte vente i ukevis på saksbehandling når du er i budrunde for å kjøpe drømmehuset, sier han.Har dere rom for å senke renten, og hvor aktuelt er det for dere å senke renten «i nærmeste fremtid»?- Vi kan naturligvis ikke si noe om hvordan rentene vil bli fremover, men følger markedet tett og merker tøff konkurranse om boliglånskundene.- Folk er flinke til å orientere seg i markedet og veldig mange velger DNB. I kvartalsrapporten fremgår det også at gjennomsnittlig utlånsmargin for personmarkedet går litt ned, svarer Westerveld.Sjeføkonom Krohn-Pettersen har tidligere kritisert storbanken for at eierne bidrar for lite til å .Der står han fremdeles.- Konsernsjefen i verdens mest solide bank, Rune Bjerke, presenterte i dag tallene uten slips, påpeker sjeføkonomen.Han tolker dette som et godt tegn på at DNB og Bjerke er «løsere i snippen» etter å ha oppnådd en kjernekapitaldekning på 12,4 prosent — gitt at 25 prosent utbytte til eierne opprettholdes.- Vi merker oss likevel at tallene presenteres inklusive utbytte på 50 prosent av overskuddet, altså en kjernekapitaldekning på 12,1 prosent.- Dette er åpenbart en forberedelse på at utbyttet skal opp i forhold til det siste året. Vi er fortsatt opptatt av at eierne skal være med på å betale for kapitalbyggingen fremover, og ser ingen grunn til at eierne skal forvente økning i utbytte — heller en reduksjon, fortsetter Krohn-Pettersen.Hegnar.no spør Westerveld om utbyttet skal opp, og om eierne bidrar nok til kapitalbyggingen slik det er i dag.- Vi utbetalte et utbytte på 25 prosent av overskuddet for 2013, mens de fleste store konkurrentene våre utbetalte 50-75 prosent av overskuddet i utbytte, nøyer han seg med å svare.Om utbyttet skal opp kommenterer han altså ikke.Avslutningsvis påpeker sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi at DNB-aksjen har steget ca. 20 prosent det siste året, samtidig som DNB av de fleste analytikere er betegnet som kanskje verdens mest solide bank.- Dette i seg selv er nok til at DNB-aksjen er attraktiv som investeringsobjekt.- Da skal det ikke være nødvendig å gjenta argumentet om at utbyttet, i disse tider, er avgjørende for å tiltrekke seg viktige investorer, avslutter Krohn-Pettersen overfor Hegnar.no.