Tidligere i år fikk takstmenn i Bergen beskjed fra en samlet meglerbransje om at de ikke lenger skulle sette verdi- og lånetakst på boliger. I stedet skulle megler alene avgjøre markedsverdien. Nylig ble det klart at meglerbransjen ønsker å innføre samme ordning i Oslo fra 1. juni, og det er ventet at praksisen blir standard over hele landet.– Vi mener takstmannen kun bør sette en teknisk verdi, som enkelt forklart er hva det vil koste å sette opp huset. Takstmannen har den tekniske kompetansen, mens megleren er den som kjenner markedet han opererer i best, og derfor har best forutsetninger for å vurdere markedsverdien, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Dreyer.Lokale forskjellerFlere steder i landet har man allerede en praksis der takstmannen lager en teknisk tilstandsrapport over boligen, mens megler setter prisen alene. På Østlandet, i Bergen og nord for Trøndelag har det imidlertid vært vanlig at takstmannen setter verdi- og lånetakst, og megleren i tillegg setter en prisantydning.Administrerende direktør i Norges Takseringsforbund, Are Andenæs Huser, er kritisk til at meglerne overtar prissettingen, men mener takstbransjen har liten mulighet til å endre avgjørelsen.– Så lenge det er meglerne som gir takstmennene oppdrag, står de fritt til å la være å bestille verditakst. Hvis ikke forbrukerne signaliserer at de ønsker en takstmanns verdivurdering, vil nok ordningen med at megler setter markedspris bli vanlig i hele landet, sier han.Han mener forbrukerne blir den tapende part.– Dette må sees i lys av diskusjonen om strategisk prissetting og lokkepriser. I et stigende marked vil prisantydningen gjerne settes lavere for å tiltrekke seg flere interessenter. I et fallende marked kan megler strategisk sette prisen høyere, fordi kjøper forventer å betale mindre enn utropspris, sier han.Han er ikke enig i at meglerne er best kvalifisert til å vurdere pris.– Vi har tilgang til akkurat de samme statistikkverktøyene for å vurdere prisene i et område. En takstmann vurderer dessuten langt flere eiendommer i løpet av et år enn en megler. I tillegg har vi i motsetning til eiendomsmeglere utdannelse i verdisetting, sier han.Forbrukerrådet kritiskeFagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, er også svært kritisk til at meglerne vil begrense takstmenns mulighet til å gi en verdivurdering.– Jeg synes det er ille at meglerne tilraner seg større makt over boligprisene ved å skvise ut en annen yrkesgruppe, sier han.– I en undersøkelse vi utførte for to år siden, svarte 80 prosent at de ønsket vurdering av markedsverdi fra en takstmann. Det er en trygghet for både kjøper og selger at to fagfolk, altså takstmann og megler, har vurdert boligen og kan korrigere hverandre for feil, sier han.Han er også redd for at ordningen vil føre til mer strategisk prising.– Tips fra forbrukere og stikkprøver i fjor og i år viser at takstmannens verditakst i gjennomsnitt treffer salgsprisen bedre enn meglernes prisantydning. Meglerne bommet altså mest. En årsak kan være at noen meglere bruker ulovlige lokkepriser for å manipulere kjøperne, sier han, og gir et eksempel: Dersom takstmannen setter markedsverdien til 3,2 millioner, og selgeren ikke vil selge under dette, setter megler likevel prisantydningen i annonsen ned til 2,95 for å lokke mange kjøpere på visningen. Forbrukerrådet minner om at meglerens mål er få mest mulig penger for boligen.– Hvis megler alene skal sette markedspris, må boligkjøperne være mer på vakt og skaffe seg innsikt i prisnivået for boligen de skal kjøpe, sier Bartholdsen.Teknisk tilstandsrapportTakstmann i Multitakst AS, Maik Kunde, er spent på hvordan den nye ordningen vil fungere.– Forbrukerne mister jo en viktig tilbakemelding fra den eneste uavhengige parten i boligsalget, sier han, og mener meglerne heller ikke nødvendigvis er glade for ordningen.– Jeg har snakket med eiendomsmeglere som sier de gruer seg litt til å skulle sette prisen alene, sier han.Samtidig som meglerbransjen har signalisert at de vil sette markedsverdien alene, har de også uttalt at de ønsker å innføre tekniske tilstandsrapporter. Det er allerede vanlig mange steder i landet, men mindre brukt i Oslo.– Takstbransjen har lenge ønsket en slik rapport, så det er et skritt i riktig retning, sier Kunde.Bartholdsen er også positiv.– Vi har jobbet for å få innført slike tilstandsrapporter i mange år. Men eiendomsmeglerforetakene har tidligere brutt løfter om å innføre dem, så det gjenstår å se hva resultatet blir denne gangen, sier han.Forbrukerrådets egne undersøkelser viser at 9 av 10 ønsker en tilstandsrapport før de byr. Bartholdsen understreker at å innføre en slik rapport ikke er noe hinder for at takstmannen også kan vurdere pris på boligen.– Vi mener det beste for forbrukerne er en skikkelig tilstandsrapport, med en prisvurdering fra takstmann.Stoler mest på takstmannenIfølge en undersøkelse foretatt av YouGov for Norges Takseringsforbund tidligere i år, oppgir 70 prosent av norske forbrukere at de mener takstmannen er best egnet til å sette verdi på boligen. 17 prosent mener eiendomsmeglerne egner seg best, mens 13 prosent svarte «vet ikke».83 prosent svarer at meglernes egeninteresse i høy salgspris i høy eller noen grad kan påvirke meglerens verdivurdering av boligen.På spørsmål om hvilken fagperson forbrukerne har mest tillit til i forbindelse med en bolighandel, oppgir 35 prosent takstmannen, mens 25 prosent stoler mest på megleren.(Kilde: ntf.no)Slik klager du på takstmannen* I en verdi- og lånetakst fraskriver takstmannen seg ansvar for det meste. Han vil derfor i hovedsak kun være ansvarlig for at de arealmålinger han gjør, er korrekte. En selger som har fått et krav fra kjøper begrunnet i feil areal, vil ha gode muligheter til å nå fram med et krav mot takstmannen.* I en boligsalgsrapport vil takstmannen derimot ha større ansvar for de opplysninger han gir om boligens tilstand.* Hvis du ikke er fornøyd med takseringsoppdraget, bør du først henvende deg direkte til takstmannen. Når du ikke fram, må du sende en skriftlig klage. Da sikrer du deg også dokumentasjon for eventuell videre behandling av klagen. Forbrukerrådet har et standard klagebrev du kan bruke.* Blir du ikke enig med takstmannen, kan du klage til reklamasjonsnemnda for takstmenn. Både selger og kjøper har anledning til å klage.* Nemnda behandler bare klager på takstmenn organisert i Norges Takseringsforbund og NITO Takst. Hvis takstmannen ikke er organisert i disse organisasjonene, må du bringe saken inn for det ordinære rettsapparatet.(Kilde: Forbrukerrådet)
