Ser vi oljen i 30 eller 70 dollar fatet?

Analytiker Thina Saltvedt forteller HegnarOnlines lesere hvordan krig, politisk ustabilitet, kuldebølge, nøkkeltall og OPECs disiplin til kutt påvirker oljeprisen.

Foto: Finansavisen

I skrivende stund omsettes et fat nordsjøolje, med levering i februar, for 50,73 dollar, opp 0,40 prosent. Hvordan oljeprisen utvikler seg på kort sikt er et veldig vanskelig spørsmål i et utrolig volatilt marked.-Hva jeg på englesk ville ha kalt en "wicked combination" av politisk turbulens i områder med stor betydning for energi produksjon, kuldebølge i Europa og en høyere enn ventet overholdelse av produksjonsmålene av OPEC-medlemmene som ble satt for perioden opp til 2009 (det vil si de siste 2,2 millioner fat/dagen) er da ikke tatt i betraktning har bidratt til dettekraftige bykset fra i overkant av 35,5 dollar fatet vi har sett siden nyttår, sier Thina M. Saltvedt, analytiker i Nordea, til HegnarOnline.-Konflikten mellom Ukraina og Russland, som har ført til et kraftiginnhugg i leveransene av gass til Europa, har skapt store problemer, spesielt for land som Bulgaria og Slovakia blant flere som er svært avhengig av gasslevert gjennom Ukraina. Myndighetene i flere europeiske land har oppfordret til å benytte andre energikilder enn gass, spesielt i industrien, for å prioritere leveransene til husholdningene. Leveransekuttet kommer svært ubeleilig - eller beleilig for Russland som får en ikke ubetydelig del av inntektene sine fra oljeeksport - under kuldeperioden som nå preger Europakartet, sier Saltvedt til HegnarOnline.-Spesielt kraftindustrien på kontinentet har mulighet til å bytte energikilder på kort sikt og tilgjengeligheten av gass gjør at flere nå går over til å benytte blant annet fuel oil og kjernekraft som alternative energikilder. Dette presser opp prisen på olje, sier analytikeren.-Det er ikke ventet at Russland /Ukraina ønsker å trekke leveransestoppet langt ut i tid siden dette ødelegger begge landenes rykte som troverdige og pålitelige leverandører. Leveransestoppet skaper stor irritasjon i Europa og spørsmålet om energiuavhengighet, spesielt fra politisk ustabile land, vil sikkert igjen komme opp i kjølevannet av denne disputten, sier Saltvedt.-Bekymring rundt at Russland kan benytte leveransene av gass til Europa politisk - "trekke gass-våpenet" - kom opp da Tyskland inngikk en stor avtale og igjen var nevnt under urolighetene mellom Georgia og Russland i fjor. Ved store og stadige leveranseavbrudd risikerer Russland/Ukraina at flere land etter hvert vil se seg om etter andre energikilder som eksempelvis kjernekraft eller andre langsiktige leverandører av gass, sier analytikeren.-Heller ikke ved tidligere leveransekutt har konflikten vart lenge av disse årsakene. Isolert sett burde en enighet om videre leveranser føre til et fall i oljeprisen ettersom det da er ventet at gass vil ta over igjen for oljen. En svakere etterspørsel etter energi er også ventet når kuldeperioden avtar og behovet for fyringsolje synker, sier Saltvedt.-Konflikten på Gazastripen presser opp risikopremien på grunn av redsel for at konflikten vil bre seg og at andre land i region vil ta side i konflikten. Oljevåpenet ble jo tatt i bruk i 1973 mot Israelvennlige stater som USA og Nederland. Det er nok mindre risiko for akkurat dette da flere av de store oljeproduserende landene nok ikke ønsker et for surt politisk forhold til blant annet land som USA. Når konflikten her avtal vil også dette isolert sett trekke ned på prisen ettersom det her ligger inne en risikopremie, sier Saltvedt.-Det som bidrar til å trekke opp prisene er at OPEC har en høyere enn ventet overholdelse av produksjonskuttene. Av kuttene som skulle gjennomføres før jul er bortimot hele produksjonskuttet gjennomført. Dette virker innstrammende på tilbudet. Spørsmålet blir om OPEC fortsetter å kutte fullt ut 4,2 fat/dagen slik de lovet før jul, og om dette er nok til å dekke fallet i etterspørselen. Det strømmer inn med negative makrotall. Både forbrukertillit og industriproduksjon som gjør at veksten i verdensøkonomien ikke ser ut til å ha snudd ennå. Økonomisk vekst henger tett sammen med behovet for energi og olje slik at det isolert sett trekker ned, sier analytikeren.-De første ukene nå skal også de store råvareindeksene revektes, noe som gjør at det kan bli en del bevegeler i de ulike råvareklassene ettersom vektene økes eller reduseres, sier Saltvedt.-På veldig kort sikt venter jeg at prisene vil falle noe ettersom den politiske risikoen avtar. Et svakere enn ventet non-farm payroll på fredag kan igjen få fokuset noe tilbake til etterspørselssiden hvis den politiske risikoen avtar. Forblir temperaturen lav på den nordlige halvkule vil behovet for energi øke og dette vil trekke i motsatt retning, avslutter Saltvedt.