Kjus forklarer oljeprisoppgangen

"Indeks-penger bidro til å sende oljeprisene oppover i årene 2003-2008 men var ikke hovedårsaken til priseksplosjonen i første halvår i fjor", skriver Torbjørn Kjus i en kommentar.

Torbjørn Kjus i DnB NOR Markets - Foto: DnB NOR
Energi

Torbjørn Kjus jobber som oljeanalytiker i DnB NOR Markets. Han har skrevet følgende kommentar til oljeprisoppgangen som første gang ble publisert i Finansavisen.Klatringen i oljepris fra 100 $/fat fra starten av året til 145 $/fat i juli og fallet ned til ca 100 $/fat igjen var definitivt best forklart av fundamentale forhold. Deretter falt markedet videre først og fremst fordi Lehman Brothers kollapset 15 september. Derfra og ut 2008 falt stort sett alle markeder i tandem på en total aversjon mot risiko som blant annet styrket dollaren. Hvis man indekserer oljeprisen i euro og dollar fremkommer det at oljeprisen utviklet seg 20% svakere priset i dollar enn i euro. Valutaendringer spiller derfor også en rolle i forklaringen av hva som skjedde i fjor høst, men fundamentale forhold fremstår som enda viktigere.I en artikkel i Finansavisen som bygger på et innslag i tv-programmet "60-minutes" hevdes det at "priseksplosjonen" i fjor kun var en spekulativ boble. Det hevdes at etterspørselen falt i samme periode som prisene gikk opp, mens tilbudet av olje økte.Jeg er enig i at alle de nye pengene som har flommet inn i oljemarkedet gjennom indeks-fond som GSCI, etc, siden 2003 har hatt en positiv effekt på oljeprisene. Hver måned må disse fondene selge frontkontrakten og kjøpe annenmånedskontrakten på NYMEX, og dermed blir volumet som handles av for eksempel Goldman Sachs enormt. Hvis de handler like mange kontrakter hver måned blir det derimot ikke noe prispress av dette annet enn på tids-spreadene (dvs prisforskjellen mellom første- og annenmånedskontrakten). Disse fondene må jo selge samtidig som de kjøper og hvis ikke antall kontrakter øker for hver måned får derfor ikke dette noen effekt på det nominelle oljeprisnivået. Saken er likevel at antall nye kontrakter i råvareindekser har økt de siste årene.Data beregnet av oljekonsulentselskapet PIRA tilsier at i 2006 og 2007 tilfløt det henholdsvis 22 og 23 milliarder nye dollar inn i råvareindeksfond, og denne pengestrømmen fortsatte inntil april i fjor. Denne nye pengestrømmen inn i råvarer har temmelig sikkert bidratt til den strukturelle prisoppgangen vi har sett siden 2003 ettersom de kun går inn på kjøpssiden, men er som jeg skal utdype likevel ikke den beste forklaringen på hvorfor prisene eksploderte fra 100 $/fat til 145 $/fat i fjor. For både mai og juni fløt det nemlig netto penger ut av disse indeksene, og det var nettopp i denne perioden at råoljeprisene virkelig skjøt fart. Hvis priseksplosjonen til 145 $/fat først og fremst var ledet av disse pengene burde oljeprisene ikke akselerert oppover i denne perioden.Etterspørselen etter råolje kommer stort sett kun fra raffinerier. Råolje er i seg selv ikke verdt noe før den er raffinert til et sluttbrukerprodukt. Raffinørenes margin (forskjellen mellom innkjøpspris av råolje og salgspris av produkter) er satt sammen av alle de forskjellige produktene raffinøren produserer. Det som var spesielt i første halvdel av fjoråret var at hele marginen for raffinørene stort sett ble hentet inn på et eneste produkt, nemlig diesel. Dieselgeneratorer er fremdeles i store deler av verden siste utvei til å produsere kraft når andre muligheter faller bort. Problemer med kraftproduksjon i Kina, Chile, Sør-Afrika og deler av Midt-Østen gjorde at eksport av diesel fra OECD til disse områdene mangedoblet seg i første halvår i fjor.Når raffinøren tjener omtrent hele sin margin på ett produkt (diesel) blir han desperat for å maksimere produksjon av akkurat dette produktet. Problemet hans er at han ikke klarer å lage bare diesel selv om han gjerne skulle gjort det. I snitt trenger verdens raffinører omlag tre fat råolje for å lage et fat med diesel. Dermed så vi rekordhøy etterspørsel etter råolje i hele første halvår. Totaletterspørselen etter oljeprodukter derimot utviklet seg ikke sterkt, men det gjorde altså etterspørselen etter råolje. Dette på grunn av den nevnte gearingeffekten som var avledet av styrken i dieselmarkedet.Dieselmarkedet begynte å merke svekkelse midt på sommeren og resulterte for mange raffinører i negative marginer. Dette svekket interessen for å kjøpe råolje for august/septemberprosessering. I tillegg ble mange raffinører i Mexico-gulfen rammet svært hardt av orkanene Gustav og Ike i august/september. Gjennomstrømningen av råolje i amerikanske raffinerier falt fra 15,4 millioner fat/dag i juli til et bunnpunkt på 12,7 millioner fat/dag i september. Selv om man samtidig mistet nesten 1,1 millioner fat/dag i råoljeproduksjon i september, mistet man altså mer enn dobbelt så mye raffinerikapasitet (og dermed etterspørsel etter råolje). På global basis falt etterspørselen etter råolje med 4 millioner fat/dag fra august til september. Dette er helt fundamentale forhold som åpenbart påvirker prisingen av råolje.

Nyheter
Energi