BP dropper utbytte - oppretter erstatningsfond

BP går med på kravet fra president Barack Obama om å opprette et fond på 20 milliarder dollar for erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen.

Oljelenser lagt ut etter utslippet av olje fra havarerte Deepwater Horizon i Mexico-gulfen. Foto: Scanpix/Ap
Energi
BP går med på kravet fra president Barack Obama om å opprette et fond på 20 milliarder dollar for erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen.Etter et møte mellom BP-ledelsen og president Obama i Det hvite hus onsdag ble det også klart at selskapet ikke vil betale utbytte til sine aksjonærer de neste fire kvartalene.- BPs ansvar for oljesølet er betydelig. Jeg er absolutt sikker på at BP vil hanskes med forpliktelsene sine overfor kysten av Mexicogolfen og det amerikanske folket, sa Obama rett etter møtet med BP-ledelsen.
- UnnskyldMer oljeStatlig beredskapDårlig rulleblad
Selskapet har fått flere år på seg til å opprette fondet, som tilsvarer om lag 127 milliarder kroner. En del av pengene skal gå til folk som er arbeidsledige som følge av oljelekkasjen.- I dag har vi blitt enige med presidenten om en ramme som forsikrer det amerikanske folket om at vi mener det vi sier, sa BPs styreleder Carl-Henric Svanberg på plenen utenfor Det hvite hus. Han ba også om unnskyldning for det gigantiske oljeutslippet.Erstatningsfondet BP skal finansiere, skal styres av Kenneth Feinberg, som også administrerte erstatningsfondet som ble opprettet for de etterlatte etter terrorangrepene 11. september 2001.Amerikanske myndigheter har oppjusterer anslaget for hvor mye olje som lekker ut i Mexicogolfen til mellom 35.000 og 60.000 fat per dag. De nye tallene tyder på at opptil 515 millioner liter olje kan ha lekket ut i løpet av de åtte ukene som er gått siden utslippet begynte.Det tvinger på nytt fram diskusjon om alternative energikilder. Neste uke skal Obama møte flere framtredende senatorer fra både Republikanerne og Demokratene for å diskutere nye energilover. Denne prosessen står for tiden i stampe i Senatet.Oljeselskapene vil gjøre minst mulig når det gjelder beredskap og sikkerhet. De trenger derfor en sterk statsmakt som holder dem i ørene, mener professor Øystein Noreng, og slår fast at også statene må ta mer ansvar.- Statene må ha en langt sterkere beredskap enn de har i dag når det gjelder katastrofer, enten det dreier seg om oljesøl eller naturkatastrofer. Det viser både Katrina-orkanen i New Orleans i USA i 2005 og Full City-havariet utenfor norskekysten i juli i fjor, sier Noreng ved Handelshøyskolen BI.- BP har vært uheldig, og det er dumt bare å peke ut BP som syndebukken. Dette er et uhell som kan skje for alle oljeselskaper. Det er derfor viktig at både selskapene og myndighetene tar innover seg hvor risikofylt det er å bore etter olje på så store dyp, sier han til NTB.Oljeindustrien tenker kortsiktig og har ofte ikke sansen for å vurdere risikobildet, mener Noreng. Det bør derfor komme regelendringer når det gjelder både boretillatelser på dypt vann og når det gjelder teknisk og organisatorisk beredskap i tilfelle uhellet skulle være ute, forklarer BI-professoren.Han minner om at oljeselskapene har et dårlig rulleblad når det gjelder å rydde opp etter uhell.- Fortsatt har ikke Exxon ryddet opp etter seg etter Exxon Valdes-ulykken i Alaska i 1989. Kravene til BP kommer trolig til å ta år med mange rettssaker, tror Noreng.Han understreker at oljeindustrien burde innse at det vil være billigere for dem å foreta en grundigere risikovurdering og sette inn preventive tiltak som for eksempel sikkerhetsventiler. (©NTB)