Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 30. november:Hvor mye biodrivstoff som skal blandes inn i vanlig bensin og diesel i fremtiden, er angivelig ett av temaene i de resultatløse budsjettforhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene.I dag er kravet en andel på 5,5 prosent og Venstre krever 20 prosent innen 2020, mens Arbeiderpartiet krever 25 prosent i 2025 og ikke mindre enn 40 prosent i 2030.Ett av regjeringens kort i forhandlingene skal være å gi litt etter for Venstres krav.Det håpløse med kravet om biodrivstoff er at det øker CO2-utslippene i stedet for å redusere dem. Biodrivstoff fra skogen gir større CO2-utslipp enn kull og gass. Et flertall av klimaorganisasjonene tar derfor avstand fra disse innblandingskravene, og FNs klimapanel har gått fra å være positiv til biodrivstoff til negativ. I Norge er det bare leder i Zero, Marius Holm, som vil ha biodrivstoff-lommen fra norske skoger (pluss skogeierne, selvfølgelig),Agronom Øystein Heggdal kaller Aps bio-drivstoffkrav for «denne kokende kasserollen med valgflesk».Frem til i dag har biodrivstoff i hovedsak vært basert på matplantene mais, raps og sukkerrør, og det har vært en relativt enkel prosess. Men det har vært, som mange hevder, å fylle mat på tanken. I en verden som skriker etter mat, har dette ikke vært bærekraftig.De norske kravene som politikerne i Venstre og Ap slenger ut, må baseres på cellulose fra trær, og det er en helt annen «kokeprosess». Om man brenner eller koker skogen for å få biodrivstoff, frigjøres CO2, og det tar 70 år å få dyrket frem nye trær som fanger opp CO2. I det korte og mellomlange perspektivet fører produksjonen av biodrivstoff til høyere CO2-utslipp enn det som alternativt vil komme fra fossilt brennstoff.Kravet om biodrivstoff for å redde kloden er derfor en bløff. En biobløff.Marius Holm vet selvfølgelig dette, men hans primitive argumentasjon for biodrivstoff er at «hvis vi ikke bygger opp en bærekjede for bærekraftig biodrivstoff, så er alternativet å fortsette med fossilt drivstoff i mange år fremover». Ja, men er ikke poenget å få CO2-utslippene ned?Holm vil ha den norske biltransporten over på elektrisitet, men han skjønner at dette vil bli vanskelig eller uoverkommelig, og vil derfor ha biodrivstoff (også).Men for å få dette til må man, i Norge og i utlandet, nærmest drive nedbygging av skogene.Det kommer så lite biodrivstoff ut av hvert tre eller kubikkmeter, at man i Norge må drive flatehugst for å skaffe det ønskede antall liter drivstoff.Dette behøver man ikke være kjemiker eller biolog for å forstå.Likevel ber Marius Holm om at klimabevegelsen slutter rekkene om biodrivstoff, fordi «vi er tjent med at alle grønne hoder og hjerter finner balanserte løsninger. Det som skjer når vi krangler, er at politikken stopper opp. De eneste som tjener på det, er oljeindustrien» (Klassekampen).Det høres vakkert ut, men det hevdes fra eksperthold at de beste (Borregaard) klarer å få 130 liter bioetanol ut av hver kubikkmeter trevirke. Det er ikke mye, og skulle man følge Aps krav om 40 prosent biodrivstoff i 2030, så vil det kreve hugst av 11 millioner kubikkmeter mer enn man i dag har tilvekst til (som er 25 millioner kubikkmeter årlig nå) (Agronom Heggdal).Enkelt sagt: Norge må koke eller brenne opp 26 millioner kubikkmeter skog årlig for å nå biodrivstoffmålene.Det høres helt tullete ut, og CO2-gevinsten er tvilsom eller ikke-eksisterende.Nå heller man i noen land mat på tanken. I Norge vil noen ta skogen. Er det rart at skogeierne fryder seg?